Hopp til hovedinnhold

Seter fra Gudbrandsdalen

Seterhusene ble flyttet fra Gudbrandsdalen til en landbruksutstilling i Oslo i 1907. Samme år fikk Norsk Folkemuseum tilbud om å overta dem.

  • Gudbrandsdalssetra på Norsk Folkemuseum
    1/1
    Gudbrandsdalssetra på Norsk Folkemuseum Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Sel og melkebu fra Landsverkseter (Nord-Fron, ca. 1800)

Selet er rommet der all tilvirkning av smør og ost foregikk, og det ble også brukt som oppholds- og soverom. Melkebua ble brukt til oppbevaring av melka og melkeproduktene som ble produsert på setra.

Huset har tre rom. Man kommer inn i en gang midt i huset, til venstre ligger selet og til høyre melkebua.

Geitefjøs fra Tjønnsetra (Nord-Fron, ca. 1850)

Opprinnelsen til huset er litt uklar. Da det kom til Norsk Folkemuseum fikk man oppgitt navnet Kleppdalssetra. Men Kleppdalssetra var en slåttemark, antagelig uten bebyggelse. Gården som eide den hadde seter på Tjønnsetra, så huset kan ha stått der.

 På døra er det skåret inn I Ø S L KVAM 1894 og O Ø T Ø KVAM 1844. 

Fjøs fra Loftsgård (Sel, ca. 1850)

Seterfjøsene var ofte enklere og mindre enn fjøset på gården. Kyrne var ute på beite hele dagen, og var inne i fjøset bare under melking og om nettene. Fjøset fra Loftsgård er stort, og har plass til mange dyr.

Seterdrift

Seterdrift har røtter langt tilbake, og har vært utbredt over hele landet. Det gjaldt å utnytte alle tilgjengelige ressurser i naturen. Beitene som var i nærheten av gården ble brukt vår og høst. Om sommeren flyttet man kyr, sauer og geiter til setra. Noen steder ble også grisene tatt med. Slik fikk man utnyttet gode og rikelige beiteområder lenger unna gården. Melkeproduksjonen var størst og kvaliteten best den delen av året buskapen fikk spise seg mett på saftige seterbeiter. 

Noen steder var avstanden mellom gård og seter så kort at melka ble fraktet hjem daglig, andre steder bodde man på setra hele sommeren og foredlet melka der. Voksne kvinner sto for melking, ysting og smørkjerning, mens barn gjette buskapen. Framveksten av meierier i andre halvdel av 1800-tallet ble en stor omveltning for seterdriften, og førte til at mange setre ble nedlagt.

Gudbrandsdalen

Gudbrandsdalen ligger øst i Oppland fylke. Naturen er variert, her er både flatbygder og fjellområder. Hoveddalføret går langs Gudbrandsdalslågen, fra Bjorli i nord til Lillehammer i sør. Gjennom dalen gikk den gamle kongeveien mellom Trøndelag og Østlandet, og det har til alle tider vært mye ferdsel her. Til området Gudbrandsdalen regnes også sidedaler med fjellbygder. 

Distriktet har rike jordbrukstradisjoner. Fjellbeitene i området har vært godt utnyttet. Det har gitt muligheter for utstrakt husdyrhold, og utvikling av meieriprodukter av høy kvalitet. 

  • Gudbrandsdalen

Museum24:Portal - 2024.05.06
Grunnstilsett-versjon: 1