Stavkirke fra Gol

Stavkirken fra Gol i Hallingdal ble bygget på 1200-tallet, og er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge. Disse kirkene er uttrykk for kristendommens tidlige periode i Norge. Inspirasjon er hentet fra europeisk arkitektur med himmelstrebende kirkerom, men byggematerialet er tre, slik skikken var. Dermed bygde man kirker som ikke finnes andre steder enn i Norge og Nord-Europa. Navnet stavkirke kommer av konstruksjonsmåten, de stående stolpene som bærer kirken kalles staver. Kirken var katolsk frem til reformasjonen i Norge på 1500-tallet.  

Rundt 1880 skulle stavkirken på Gol erstattes av en ny kirke. «Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring» kjøpte den gamle kirken, og ga den til kong Oscar II, som bekostet gjenoppføringen på Bygdøy. 

Bare omkring 1/3 av materialene i den demonterte kirken ble ansett å være fra middelalderen, og fulgte med på flyttelasset. Det var derfor en sterkt rekonstruert kirke som ble reist, med Borgund stavkirke i Sogn som forbilde. Praktisk talt alt det utven­dige kan dateres til 1884-1885,men det meste av hovedkonstruksjonene var intakt i original form. Kirkerommet kan derfor oppleves som autentisk middelaldersk. 1880-årenes ideer om restaurering medførte fjerning av utstyr og ombygginger som var kommet til gjennom 700 år, som gallerier, vinduer, benker og prekestol. 

På ett punkt var det vanskelig å gjennomføre restaureringsideologien med tilbakeføring til det opprinnelige. Stavene i koret og apsis var påført en limfargedekor med religiøse motiver i 1652. Denne dekoren ble bevart, på tross av at den kom til etter reformasjonen. Grunnen er trolig at stavene er opprinnelige bygningsdeler og at de i tillegg har innrissete bilder og tallrike runeinskripsjoner.