-
Miniatyrportrett av Carl Johan, malt av Charlotte Berg.
Norge og stormaktene
Den 14. januar 1814 ble fredstraktaten underskrevet, og Norge ble gitt til Sverige. Ledet av den danske stattholderen og tronfølgeren, prins Christian Frederik, gjorde Norge opprør mot Kieltraktaten. Mens Carl Johan fortsatt var opptatt på kontinentet, benyttet Christian Frederik anledningen til å kalle inn en grunnlovgivende forsamling.
Riksforsamlingen på Eidsvoll jobbet i april og mai 1814 under tidspress for å skaffe Norge en grunnlov som skulle styrke nasjonens selvstendighet. Norges Grunnlov ble underskrevet 17. mai, og Christian Frederik ble valgt til konge.
Carl Johan hadde stormaktene på sin side da han sommeren 1814 gikk til angrep på Norge for å håndheve Kieltraktaten. Etter en kortvarig krig så Norge seg nødt til å undertegne en fredsavtale i Moss den 14. august. Mossekonvensjonen forpliktet Christian Frederik til å sammenkalle et storting for å revidere Grunnloven og tilpasse den en union med Sverige. Deretter måtte han abdisere som norsk konge og forlate landet.
-
Miniatyrportrett av Christian Frederik, malt av Charlotte Berg, datert 22. mai 1814. Haakon Harriss | Norsk Folkemuseum
Novembergrunnloven
Den 7. oktober 1814 trådte det første overordentlige storting sammen med oppgave å forhandle med Sverige om en revisjon av Grunnloven. 79 stortingsrepresentanter tok plass i Katedralskolens auditorium i Christiania, betydelig færre en de 112 som deltok på Eidsvoll. Denne gangen var 50 av representantene embetsmenn. Det var dermed langt færre bønder enn på Riksforsamlingen.
Stortingets motpart i forhandlingene var en svensk kommisjon på seks medlemmer. Stortinget fikk et forslag til revisjon av Grunnloven, og betingelsene for forhandlingene var at unionen ble akseptert. Den 20. oktober, dagen før våpenhvilen med Sverige utløp, ga Stortinget sin tilslutning til unionen, og selve grunnlovsrevisjonen kunne begynne.
-
Resultatet av forhandlingene i Stortingssalen ble Novembergrunnloven, som styrket Stortingets stilling og svekket kongemakten. Vidar M. Husby. | Stortingsarkivet
Det lyktes Stortinget å beholde de fleste av selvstendighetselementene fra 17. mai-grunnloven. I tillegg styrket Stortinget sin stilling på bekostning av kongemakten og mot en tett union med Sverige.
Den 4. november mottok Stortinget de svenske forhandlernes godkjennelse av den reviderte Grunnloven, og gamle Carl XIII av Sverige ble valgt til Norges konge. Den 10. november møtte kronprins Carl Johan i Stortinget og overrakte kongens ed i henhold til Grunnloven.
-
Litografi av kong Carl XIII (1748-1818) som var konge av Norge fra 4. november 1814 til sin død i 1818.
Norges nye konge
Da unionen med Sverige var inngått, dro syv stortingsrepresentanter med stortingspresident Christie i spissen til Stockholm for å overrekke landets nye konge den norske Grunnloven. Nordmennene ble mottatt i Rikssalen på Stockholms slott den 14. desember.
I en storslått seremoni med omkring 1500 gallakledde deltakere fikk kong Carl XIII overrakt Norges Grunnlov av 4. november 1814. Stortingspresident Christie holdt en tale som var godkjent av Stortinget. Eksemplaret av Grunnloven som kongen fikk, var underskrevet av samtlige representanter. Christie og de andre medlemmene ble belønnet med ordensdekorasjoner, gullmedaljer og snusdåser i gull prydet med diamanter.
Etter hjemkomsten fra Stockholm mottok Christie, sammen med sekretær Lauritz Weidemann, takksigelser og hedersgaver fra medrepresentantene for sin dyktige innsats i forhandlingene.