Stue fra Håli (Vang, 1700-tallet)
Huset har tre rom. Man kommer inn i en forstue og derfra inni stuerommet. Fra stua går en dør inn til en kove. I stua gir utformingen av seng, skap og hyller et inntrykk av renessansen slik den ble tolket av en valdressnekker.
På en hylle over døra fra stua til forstua er årstallet 1765 skåret inn. Det er antagelig da inventaret ble laget, mens selve huset er eldre. Huset har små, blyinnfattede vindusruter. I peismuren er det en åpning med egen røykkanal. Der ble det fyrt med tyristikker for å få bedre arbeidslys.
Tørkehus fra Istad (Østre Slidre, 1800-1850)
Huset ble brukt til å tørke korn, malt, kjøtt og lin.
Huset består av et ett enkelt rom. Mot bakveggen, vis-à-vis inngangsdøra, er det en røykovn oppmurt av stein.
På langveggene er det brede hyller, to i høyden, som kornet ble lagt på. Over hyllene er det glugger i veggen, som ble brukt til å regulere varmen fra ovnen under tørking.
Tømmerkoie fra Fønhus (Sør-Aurdal, 1800-tallet)
Skogarbeidet var en viktig attåtnæring i skogområdene på Sørlandet, Østlandet og Trøndelag. Arbeidet forgikk for det meste på vinteren og behovet for husvær vokste fram.
Husene var kun ment å tilfredsstille et minimumsbehov og var gjerne satt opp av skogsarbeiderne selv. Når det ikke var bruk for dem mer, forfalt de eller ble brukt som ved. Koia fra Fønhus har smale brisker som ligger helt nede ved jordgulvet.
På museet er tømmerkoia oppført i skogholtet ved bakken opp mot stavkirken.
Valdres
Valdres omfatter seks kommuner i den sørvestlige delen av Oppland. Hoveddalen langs Begnavassdraget strekker seg fra Filefjell på grensen til Sogn i nordvest, og nesten til Sperillen i sørøst. Landskapet i øvre del av Begnadalføret preges av tre store innsjøer, Vangsmjøsa, Slidrefjorden og Strondafjorden.
Tradisjonelt har bebyggelsen ligget i dalsidene, og husene har vært tilpasset det skrå terrenget. Nordøst i Valdres ligger viddeområdet Valdresflyi, som er en del av Jotunheimen. Det har vært store forskjeller i næringsgrunnlag i de ulike delene av Valdres, og landskapet inneholder både store skoger, fjellvidder og jordbruksbygder. Fjellområdene i Valdres er godt egnet til seterdrift, og det er fortsatt sterke setertradisjoner i distriktet. Valdres var fra gammelt av en av hovedferdselsårene mellom Østlandet og Vestlandet, og var ikke minst preget av kontakten vestover. Fagernes er det største tettstedet i området, og vokste fram av handel, turisme og jernbane. Valdresbanen ble åpnet i 1906, og nedlagt i 1988.