- 1/1
Elektriker Eivind Ungersness i arbeid. Anne-Lise Reinsfelt | Norsk Folkemuseum
Innføringen av elektrisiteten fra ca. 1890 innebar en revolusjon, ikke minst i hjemmene og dagliglivet. Borte var det strevsomme og tidkrevende arbeidet med å bære brensel inn i huset i form av ved, koks eller kull. Borte var også den svake flammen fra de levende lysene, de osende og illeluktende parafinlampene og faren for lekkasje og eksplosjon fra gassrørene.
Med elektrisiteten ble det langt enklere å varme opp og belyse alle rom i huset samtidig. Den var en forutsetning for nye oppfinnelser som glødelampe, stråleovn, støvsuger, radio, fjernsyn og fryseboks. Den førte også til effektivisering av allerede eksisterende apparater som komfyr, strykejern og kjøleskap. Elektrisiteten erstattet brensel og gjorde arbeidet lettere. Menneskelig energi ble dermed frigjort til andre oppgaver, noe som gjorde tilværelsen mer komfortabel og ga folk bedre kontroll over tiden, omgivelsene og sitt eget liv.
- 1/1
Vemork kraftstasjon ved Rjukan, som i sin tid var verdens største. Postkort fra 1911, samme år som anlegget var ferdig (det er derfor fortsatt vann i fossen). Utbyggingen av vannkraft til elektrisk energi sto helt sentralt i utviklingen av Norge som selvstendig nasjon etter 1905.
Overgangen til elektrisitet gikk likevel langsomt. Allerede i 1920-årene hadde riktignok ni av ti husstander i Oslo innlagt strøm, men brukte den mest til lys. Den store økningen til andre formål kom først etter annen verdenskrig. Motstanden skyldtes høy pris både på selve elektrisiteten og elektriske forbruksvarer samt generell frykt for de raske tekniske endringene tiden var preget av. Elektrisitet kan ikke lagres – produksjon og forbruk må til enhver tid være like store. I mellomkrigstiden foregikk det derfor en kraftig offentlig propaganda for å øke bruken av strøm, særlig på kjøkkenet.