Stue fra Nedre-Jordet (Hol, ca. 1750)
Denne stua skiller seg ut blant stuene fra Hallingdal fordi interiøret er umalt og har renessansepreg.
I stua er det foruten framskap og hjørneskap et «pellarskåp», som skapet mellom forstuedøra og kovedøra ble kalt i Hallingdal. Stua fra Nedre-Jordet er trolig bygd av bonden Ola Hermannson.
Ola Hermannson var gift med Jørand Asledatter. I 1753, omtrent på den tiden stua på Nedre-jordet ble bygget, var Ola eneeier av gården, samtidig som han eide parter i flere andre gårder i nærheten. Han var en svært velholden mann.
Ola og Jørand fikk sju barn, og etter Olas død i 1786 overtok eldste sønnen Hermann gården.
Hermann var født ca. 1755. I 1801 finner vi ham som gårdmann og gift med Turi Torsteinsdatter. de hadde da fire mindreårige barn, tre døtre og en sønn. Sønnen og den ene datteren var oppkalt etter besteforeldrene, og het Ola og Jørand.
Loftstue fra Halvorsgard (Hol, ca. 1750)
Loftstuene var en vanlig bygningstype i Hallingdal, og har fellestrekk både med stua og loftet.
I loftstua fra Halvorsgard var oppholdsrommet i første etasje, og her er det meste av den opprinnelige innredningen beholdt; en veggfast seng, et framskap, veggfaste benker, og to høyseter med hvert sitt kråskap. Mellom høysetene står et langbord med forsete. veggene ved høysete har fyllingspanel.
En trapp på utsiden fører opp til svalen, og derfra er det dør inn til loftet, hvor sengklær og gangklær ble oppbevart. Her er seng og stenger til å henge klær på. Loft av denne typen ble opprinnelig brukt til stas- og gjestestue.
Stue fra Bjørnebergstølen (Hemsedal, ca. 1790)
Etter tradisjonen skal det ha vært i kjelleren under denne stua at feleslåtten «Fanitullen» for første gang ble spilt av Fanden selv. Jørgen Moe satte senere ord på denne slåtten som «et blodig bryllup i Hemsedal ensteds».
Stua har stue og kammers. Hele stua er rosemalt og overstrødd med muntre figurscener, rokokkoskjell og små blomster. Malingen er fra 1792. Det skal være den lokale rosemaleren, dikteren og felespilleren Kristen Hulebak som har dekorert stua på denne måten.
Fanitullen
I hine hårde dage da øldrikk og svir,
hallingdølens knivblad satt løst i hans slir,
da kvinnene til gilde bar likskjorten med
hvori de kunne legge sin husbonde ned.
Stod der et blodig bryllup i Hemsedal ensteds,
hvor lek og dans var tystnet og karene slo krets.
Ti midt på gulvets tilje i den mannslagne ring
stod to med dragne knive og et belte spent ikring.
— Jørgen Moe
Fjøs fra Torsgard (Ål, ca. 1800-1850)
Fjøset er delt i to rom. Fjøset har små luker i golvet i den ytterste delen, noe som tyder på at det var en møkkakjeller under golvet. I den innerste delen er det derimot luke i endeveggen, hvor møkka ble spadd ut og ble liggende i en stor haug utenfor veggen.
Stall fra Halvorsgard (Hol, 1700-1800)
I første etasje er det stall og i annen etasje høytrev. I Hallingdal kaltes denne typen stall «trev og stalla».
Geitehus fra Halvorsgard (Hol, 1700-1800)
Geitehuset har ett rom og et høytrev. Annen etasje har sval på forsiden. Hol med sine saftige fjellbeiter var særlig godt egnet til geitehold.
Bur fra Trøym (Hemsedal, ca. 1650-1700)
Buret har vært forrådshus for mat. Inventar som melkister, oppbevaringskar, saltkar for salting av kjøtt og øltønner gir et godt bilde på hvordan et bur som dette har vært brukt.
Loft fra Holshagen (Hol, ca. 1650)
Dette loftet har to etasjer med sval foran fronten i begge etasjene. Trappa til loftet er i svalen.
Løe fra Holshagen (Hol)
Dette er en treroms løe i to plan. Ei låvebru fører opp til treskelåven. Løa var i bruk i Holshagen fram til 1959.
Loft fra Grimsgard (Nes, 1700-1800)
Svalen bærer årstallet 1797, men loftet er trolig eldre.
Opprinnelig stod loftet på bakken, men ble satt på stabber, sannsynligvis i forbindelse med en ombygging i 1797. Da fikk det også sval på fronten og sidene. Svalen har åpne sprinkler og kan være etterligning av svalene på 1700-tallets byhus.
Linstabbur fra Hole (Sigdal, 1600-1700)
Stabburet kommer fra Sigdal, en nabodal til Hallingdal. Slike stabbur ble brukt til oppbevaring av linavlingen, og sto gjerne litt vekk fra tunet.
Lin ble dyrket alle steder hvor det var egnede forhold. Lin ble først og fremst brukt til skjorter, duker og barnetøy
Utstilling
Hallingdal
Hallingdal er et om lag 200 km langt dalføre i Buskerud. Fra langt tilbake har det vært stor ferdsel gjennom dalen, siden en av hovedfartsårene mellom Østlandet og Vestlandet gikk her.
Hallingdal er et dalføre som med sine sidedalfører er omringet av fjell og åser, unntatt i sydøstlig retning hvor det er et åpnere østlandslandskap ved innsjøen Krøderen. I de øverste fjellbygdne mot nordvest grenser Hallingdal mot Vestlandet.
De viktigste næringene i dalen var jordbruk og husdyrhold med stølsdrift. Jakt og fiske var viktige binæringer, og utover 1600-tallet fikk tømmerdrift stor økonomisk betydning.
Mange hallingdøler drev også som driftekarer fra Vestlandet til sentrale Østlands-områder, eller reiste med handelsvarer i bygdene i hallingdal og på vestlandet.
Hallingdal har rike sagn-, folkemusikk- og dansetradisjoner.