Hygiene

Bad og do

For at hygiene kampanjen skulle nå fram til folkets brede lag, ble folkebadene opprettet. Torggata bad i Christiania (Oslo) fra 1862 var et tilbud til hele befolkningen. På slutten av 1800-tallet ble det installert baderom i enkelte velstående hjem i Kristiania.

Fram til begynnelsen av 1900-tallet var utedo i bakgården eller «klaskedo» i baktrappa nesten enerådende som toalett i byene. I 1775 tok Alexander Cummings ut det første patentet på vannklosett. 

Det første WC i Norge ble installert i Christiania i ca. 1860 og i 1864 fantes i alt 28 vannklosetter i byen. På den tiden ble ikke kloakken renset. Vannklosetter spredte forurensing og smitte og ble forbudt i 1879. Først med de kommunale renseanleggene i 1911 ble det vanlig med vannklosett i nybygg.

Det Rivertzke boligkompleks (bygd 1913) i Kristiania vakte oppsikt fordi anlegget, som besto av toromsleiligheter for arbeiderklassen, hadde vannklosett for hver leilighet. Den første OBOS-blokka, Etterstad I fra 1931, var utstyrt med både WC og bad. Etter annen verdenskrig ble baderom standard i alle nye boliger, men så sent som i 1973 manglet fortsatt 31 % av norske hjem bad og 27 % hadde ikke WC.

Baderom i utstillingen: I 2002 skulle alle badene i Wessels gate 11 – nesten nabo til Wessels gate 15 – saneres. Badet hos Odvar Adolf Schiøll hadde stått tilnærmet uforandret siden det var nytt i 1930, og ble overført til Norsk Folkemuseum. Ifølge eieren fungerte det utmerket fremdeles. Badet besto av wc med separat sisterne, servant, badekar med dusj og en varmtvannstank av kobber på en fyringsdel av støpejern med «løveføtter». Vannet ble varmet opp av et røykrør inne i kobbertanken. Fyringen foregikk med ved eller koks. I tillegg var det montert et elektrisk varmeelement på siden. Schiølls bad var svært avansert for sin tid og i samsvar med de funksjonalistiske arkitektenes ideer om sunnhet og hygiene. Et karbad var ikke nok alene – vaskeprosedyren måtte avsluttes med en kort dusj! 

 

 

Fram til 1900-tallet var klesvask et manuelt og fysisk anstrengende arbeid. Vannet måtte bæres inn. Noen bygårder, som Wessels gate 15 (bygd 1865), hadde fra starten innlagt vann i alle leiligheter. Klesvasken foregikk likevel i bryggerhuset i kjelleren.​

Elektriske vaskemaskiner kom på markedet i Norge på 1920-tallet, men var ikke vanlige før 1950. I 1973 hadde 72 % av husholdene i Norge vaskemaskin. Et slitsomt arbeid med bryggerpanne og vaskebrett er i etterkrigstiden erstattet med helautomatiske maskiner og tørketromler.

 

Kunnskapen om sammenhengen mellom helse og hygiene gjaldt også husvask, som imidlertid ble mindre mekanisert enn annet arbeid i hjemmet. Fremdeles skjer rengjøringen med vann og såpe, kost og klut. Elektriske varmtvannsberedere, som kom på markedet rundt 1920, lettet likevel husarbeidet i betydelig grad.

Den mest revolusjonerende rengjøringsmaskinen for hjemmet var den elektriske støvsugeren, som kom i salg rundt første verdenskrig. Verken utseende eller teknikk har endret seg særlig siden den gang.

Vitenskapeliggjøringen av hverdagen førte til at renhold ikke lenger dreier seg om orden, men om helse. Kravene til hygiene økte. Moderne teknologi gjorde rengjøring mindre slitsomt og tidkrevende, men tiden man sparte ble gjerne brukt til å gjøre mer rent enn før.