-
Ved peisen, 1973. Nye Bonytt/NorskFolkemuseum
Ovn
I det vinterkalde Norge har det alltid vært behov for effektive og minst mulig energikrevende varmekilder. Lukkete jernovner ble produsert her i landet fra begynnelsen av 1600-tallet og erstattet gradvis den åpne åren, røykovnen og peisen.
Ovner for fyring med ved eller koks kom på markedet etter 1850. Koks, som var et biprodukt fra kullbasert gassproduksjon, var introdusert som et rimelig og effektivt brensel i hjemmene. Også parafinovner ble tatt i bruk.
-
«Antracitorovn», produsert ved Den norske Antracitor-Fabrik i Kristiania i 1893 Anne-Lise Reinsfelt | Norsk Folkemuseum
Koks kunne i tillegg brukes som brennstoff i sentralfyringsanlegg for oppvarming av eneboliger og leiegårder. Slike anlegg kom i bruk fra begynnelsen av 1900-tallet og ble vanlige i nybygg i byene fra slutten av 1920-tallet. Etter annen verdenskrig ble koks i stor grad erstattet av fyringsolje og parafin.
Flyttbare elektriske ovner har vært i bruk som tilleggsoppvarming fra tidlig på 1900-tallet. Først i siste halvdel av århundret ble mange boliger helt og holdent basert på elektrisk oppvarming, særlig med panelovner.
Lampe
Fram til slutten av 1700-tallet var belysningen i hjemmet lyset fra den åpne flammen, i form av talg eller vokslys og enkle oljelamper. Uten godt lys innendørs måtte en stor del av arbeidet og dagliglivet finne sted ute i det fri og følge døgnets rytme. Dette hadde konsekvenser både for det praktiske liv og for måten å se verden på.
Fra 1780-tallet ble det gjort forsøk på å konstruere lamper som ga bedre lys, basert på raffinert rapsolje. Parafinlampa ble konstruert i 1855. Etter oppdagelsen av store petroleums forekomster i Pennsylvania i USA i 1859, fikk denne nye lampa raskt sitt gjennombrudd og revolusjonerte belysningen i hjemmene.
Thomas Alva Edison patenterte den elektriske glødelampa i 1879, men det var først etter 1900 at det elektriske lyset begynte å bli vanlig i hjemmene i Kristiania (Oslo). I 1917 hadde 75 % av boligene i byen innlagt strøm.
Bedre belysning gjorde livet i hjemmet mer komfortabelt, men stilte også større krav til renslighet. Møkk og skitt ble rett og slett lettere å se.
Med bedre belysning økte leseferdighetene, noe som var en forutsetning for folkeopplysning. Det er sagt at «da det elektriske lyset kom inn i hjemmet, gikk de siste ‘underjordiske’ opp i røyk».
Gjennom hele menneskehetens historie har den åpne ilden gitt varme, lys og trygghet. I løpet av det 20. århundre ble den erstattet av en ny usynlig energiform – elektrisiteten. Den åpne flammen i form av peis og stearinlys finnes fortsatt i hjemmene, men ilden er forvandlet fra nødvendighet til kos.