Fra 1703-1828 tilhørte gården kjøpmannsfamilien Collett, som drev byens største forretning innen trelasteksport, samtidig som gården var en av byens fornemste boliger og et sentrum i byens selskapsliv. Fra 1843 var gården eid av familien Cappelen, som drev bokhandel og senere musikkforretning her fram til gården ble revet.
-
Collettgården, 1924. O. Væring / Norsk Folkemuseum
Under 1. verdenskrig ble Kirkegata 15 kjøpt av Andresens bank for rivning. I årene omkring 1920 ble det fremmet forslag om å flytte bygningen til Christiania torv for å ta den i bruk som bymuseum. Dette ble ikke noe av og bygningen ble i 1923 kjøpt tilbake av Cappelens forlag som inntil videre fortsatte sin virksomhet her. I 1925 ble gården, på riksantikvarens anbefaling fredet, men allerede i 1936 ble den besluttet revet, noe som ble gjennomført i 1938.
På museet
-
Collettgården fra Kirkegata 15 i Oslo. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Huset er stort sett en kopi med gjenbruk av detaljer i tre, og med gammel tegl i synlig murverk. Nordfløyen med karnapp er fra 1600-årene og vindfløyen bærer årstallet da James Collett overtok gården. Fløyen mot Kirkegata er oppført i flere etapper på 1700-tallet. Gården ble sterkt skadet under Carl Xlls beleiring av Akershus, og annen etasje og taket måtte delvis fornyes.
Sin nåværende form, med symmetrisk fasade etter barokkens krav, fikk gården ca. 1760. Gården består i dag av fire fløyer rundt et gårdsrom. Tre av svalgangene er innelukket med vegger av utmurt bindingsverk. I annen etasje finnes en rekke klassisistiske interiører fra John Colletts tid - 1790-årene - deriblant den store salen på hjørnet. Den indre fløyen mot vest inneholdt soverom for tjenerskapet. Sørfløyen hadde bryggerhus i underetasjen og kjøkken i overetasjen. Gården hadde opprinnelig enda et gårdsrom, omgitt av uthusene for eiernes mangfoldige virksomheter.
- 1/2
216 Bygård fra Kirkegata 15 Colletgården - 2/2
216 Bygård fra Kirkegata 15 Colletgården
- 1/1
Salen i Collettgården, ca. 1800. A. Bloch / A. Collett: Gamle Christiania Billeder. 1893.
-
John Collets Ullevål, ca. 1800. John William Edy / Norsk Maritimt Museum
Fra 1793 til sin død i 1810 eide John Collett også Ullevål gård, som var ramme rundt selskapeligheter med musikalsk og dramatisk underholdning.
Collettgården ble overført til museet i 1938, men gjenoppføringen startet først på slutten av 1960-tallet. I 1972 var bygningen i det ytre ferdig, og mer eller mindre ferdig innredet i 1984. I dag inneholder Collettgården foredragssal, møterom og representasjonslokaler.
Hvem bodde i gården i 1801?
Familien
Kjøpmann John Collett (42 år) hans kone Marthina Christine Sophie Collett (34 år) og søsterdatter Marthina Jonette Collett (11 år)
Gjesten
Deres gjest, den engelske Euphorsine Talma (28 år). Ugift
Fullmektigene
Hermann Lunge (32 år), ugift
Lars Steensgaard (25 år), ugift
Tjenerskap
Søren Monsen Houg (33 år), kusk
Lars Larsen (31 år), gårskarl
Anne Maria Christophersdatter (33 år)
Johannes Christiansen Rødding (14 år)
Halvor Guldbrandsen (28 år)
Knud Hendrichsen (21 år)
