Hopp til hovedinnhold

Collettgården - Kirkegata 15

Fra 1703-1828 var Kirkegata 15 eid av kjøpmannsfamilien Collett, som drev byens største forretning innen trelasteksport. I denne perioden var gården en av byens fornemste boliger og et sentrum i byens selskapsliv.

  • Collettgården, 1924. O. Væring | Norsk Folkemuseum

Fra 1843 var gården eid av familien Cappelen, som drev bokhandel og senere musikkforretning her fram til gården ble revet.

Under 1. verdenskrig ble Kirkegata 15 kjøpt av Andresens bank for rivning. I årene omkring 1920 ble det fremmet forslag om å flytte bygningen til Christiania torv for å ta den i bruk som bymuseum. Dette ble ikke noe av og bygningen ble i 1923 kjøpt tilbake av Cappelens forlag som inntil videre fortsatte sin virksomhet her. I 1925 ble gården, på riksantikvarens anbefaling fredet, men allerede i 1936 ble den besluttet revet, noe som ble gjennomført i 1938.  

Salen i Collettgården

Beboere i 1801

  • Familien: Kjøpmann John Collett (42 år) hans kone Marthina Christine Sophie Collett (34 år) og søsterdatter Marthina Jonette Collett (11 år)
  • Gjesten: Deres gjest, den engelske Euphorsine Talma (28 år). Ugift
  • Fullmektigene: 
    • Hermann Lunge (32 år), ugift
    • Lars Steensgaard (25 år), ugift 
  • Tjenerskap: 
    • Søren Monsen Houg (33 år), kusk
    • Lars Larsen (31 år), gårskarl
    • Anne Maria Christophersdatter (33 år)
    • Johannes Christiansen Rødding (14 år)
    • Halvor Guldbrandsen (28 år)
    • Knud Hendrichsen (21 år)
  • Collettgården, Kirkegata 15
    Collettgården fra Kirkegata 15 i Oslo. Anne-Lise Reinsfelt | Norsk Folkemuseum

På museet

Huset som er oppført på Norsk Folkemusem er stort sett en kopi med gjenbruk av detaljer i tre, og med gammel tegl i syn­lig murverk. Nordfløyen med karnapp er fra 1600-årene og vindfløyen bærer årstal­let da James Collett overtok gården. Fløyen mot Kirkegata er oppført i flere etapper på 1700-tallet. Gården ble sterkt skadet under Carl Xlls beleiring av Akershus, og annen etasje og taket måtte delvis fornyes.

Sin nåværende form, med symmetrisk fasade etter barokkens krav, fikk gården ca. 1760. Gården består i dag av fire fløyer rundt et gårdsrom. Tre av svalgangene er innelukket med vegger av utmurt bind­ingsverk. I annen etasje finnes en rekke klassisistiske interiører fra John Colletts tid - 1790-årene - deriblant den store salen på hjørnet. Den indre fløyen mot vest inneholdt soverom for tjenerskapet. Sørfløyen hadde bryggerhus i underetasjen og kjøkken i overetasjen. Gården hadde opprinnelig enda et gårdsrom, omgitt av uthusene for eiernes mangfoldige virksomheter.

 I dag inneholder Collettgården foredragssal, møterom og representasjonslokaler.

Bygård fra Kirkegata 15

  • Fra: Christiania (Oslo)
  • Bygget: 1600- og 1700- tallet
  • Oppført på museet: 1964-93
  • Bygningsnummer: 216
Museum24:Portal - 2024.11.12
Grunnstilsett-versjon: 2