Dekor og innredning

I tråd med 1880-årenes middelalderbegeistring skulle Gol stavkirke gjenskapes til sin antatte opprinnelige form fra 1200-tallet. Dette medførte at alt utstyr og innredning som hadde kommet til etter reformasjonen i 1536/37, som sakristi, gallerier, vinduer, benker og prekestol, ikke fulgte med til Bygdøy.

1/1

Interiøret i Gol stavkirke, 1880-årene. Axel Lindahl | Norsk Folkemuseum

Maleriene i kor og apsis fra 1652 ble likevel beholdt, fordi de var malt på opprinnelige planker fra middelalderen. Av rester etter middelalderens kirkerom er det meste av hovedkonstruksjonen intakt i original form med utskjæringer og bemalinger på staver, bueknær og andreaskors. Øverst på hver av midtrommets staver er det utskårne masker. I katolsk tid har kirkerommet sannsynligvis vært prydet med fargerike helgenbilder, godt opplyst av vokslys, men ingenting av middelalderinventaret er bevart.

Karakteristisk for utsmykningen av stavkirkene er den rike treskurden på portalene. Gols portaler er utsmykket med dyrehoder, ranker og kjempende drager. Fra middelalderen gjenfinner vi dessuten en rekke runeinskripsjoner og ristninger. De fleste er i koret og er dekket av maleriene fra 1652. Ristningene viser dyreskikkelser, mennesker og geometriske symboler. En av runeinskripsjonene er tolket til å bety «Kyss meg fordi jeg har det tungt». Inskripsjonen kan ha blitt risset inn ved en helgenfigur som formodentlig hang i nærheten.

I mangel av medfølgende gjenstander fra Gol, ble stavkirken hovedsakelig innredet med gjenstander som allerede tilhørte Kong Oscar IIs samling, slik som et antemensale (alterbordforside) og en benk fra Heddal stavkirke. Det ble dessuten laget nytt middelalderinspirert lysstell av smeden på Bygdø Kongsgård. Etter at kirken ble overført til Norsk Folkemuseum i 1907, har man videreført en nøktern innredning der formidlingen fokuserer på middelalderen.