Stua viser innflytelse fra både finsk og norsk byggeskikk. Huset har tre rom. Man kommer inn i en forstue, til høyre ligger stuerommet, og rett fram er kjøkken. På kjøkkenet er det en vanlig peis. Stua domineres av en røykovn av finsk type, murt av store steinmasser.
Ovnen magasinerer varme svært godt, og man trengte bare å fyre opp én gang om dagen. En røykovn har ikke pipe, røyken slippes ut i rommet, og ledes opp til en ljore i taket via en kanal på loftet. Mot den bordkledde siden av røykovnen står husets eneste seng. Det er også en soveplass oppå ovnen. Møblene på Ampiansbråten har hørt til huset. De består av enkle bord og benker, og et stort, malt matskap.
Husmannsplassen Ampiansbråten
I 1833 bar Erik Johnson, født i Värmland, og Anne Johansdatter fra Larbekken ved Varaldskogen, sin sønn til dåp i Vinger kirke. I følge kirkeboka var de på dette tidspunktet nybyggere på Ampiansbråten. Erik og Anne var begge av finsk slekt. de fikk seks bar, og Anne døde i barsel da det yngste barnet var to måneder gammelt. Året etter fikk Erik Johnson et nytt barn med sin avdøde kones søster, Mari. Erik og Mari giftet seg etter hvert, og fikk et barn til.
Ampiansbråten var en husmannsplass. Den lå på Varaldskogen, som har vært på ulike store skogeieres hender siden 1700-tallet. De fleste som bodde på Varaldskogen var husmenn under disse. Husmannsplikten var skogsarbeid, og alle Erik Johnsons sønner ble tømmerhuggere.
Finnekulturen
Skogfinnenen er etterkommere av utvandrere fra det østlige Finland, som på slutten av 1500-tallet bosatte seg i Sverige, og på begynnelsen av 1600-tallet også kom over grensen til Norge. Kjerneområdet for innvandringen var i Hedmark, fra Kongsvinger i sør til Trysil i nord. Dette området, og de til grensendeområdene i Sverige, kalles fremdeles for Finnskogen. Finneinnvandringen strakk seg lenger vest- og sørover i Norge, men det var i Hedmark skogfinnene holdtlengst på finsk kultur, språk og byggeskikk.
De første generasjonene med finske innvandrere drev svedjebruk, en form for åkerbruk der skog blir hogd ned og svidd av. Rug blir sådd i asken, som er svært næringsrik og gir stor avling iett eller to år. Dermed måtte stadig nye områder hogges og brennes. På grunn av denne arealkrevende dyrkingsformen kom finnene i konflikt med de norske bøndene og deres interesser i skog og utmark. Svedjebruket ble forbudt, og avtok utover 1700-tallet.
Røykstue fra Ampiansbråten
- Fra: Kongsvinger
- Bygget: 1830
- Oppført på museet: 1927
- Bygningsnummer: 164