Fjordane

De viktigste næringene var landbruk, med fedrift og skogbruk, jakt, fangst og fiske. Jo lenger ut mot kysten vi kommer, jo viktigere har fisket vært i forhold til de andre næringene. På lune og solrike steder har frukt- og bærdyrking lange tradisjoner.
De gamle gårdene lå for det meste på strandterrasser langs fjordene og i dalene, med husene samlet i klynger slik som det høvde i et brattlendt landskap, og ut fra hensynet til at den beste jorda måtte spares til åker.

Sjøen var ferdselsveien fjord- og kystbygdene imellom, og fram og tilbake til byen, Bergen. Ferdselen gikk også langs dalførene og videre over viddene, hvor folk tok seg fram ved å ri eller gå. Fra slutten av 1700-tallet ble det en vesentlig bedring, da hovedveiene ble bygd som kjøreveier. Fra ca. 1840 kom det dampbåttrafikk på fjordene.

Museet har ikke noe komplett tun fra Fjordane. To innhus og løe og stall fra Sunnfjord antyder del av et tun. Fra Nordfjord er det bare en stue.