- 1/1
Hus fra Fjordane på Norsk Folkemuseum. Haakon Michael Harris | Norsk Folkemuseum
Stue og sengebu fra Ytre Sæle (Gaular, Sunnfjord, 1650-1700)
Stue, bu og sengebu er bygd sammen i rekke, med sval på langsiden.
Stua, med tre rom, er den yngste bygningen. Stua er bygd sammen med bua, med et åpent rom imellom, kalt «kjellar», til oppbevaring av ymse bruksting. Bua og rommet over var forrådsrom for mat.
Sengebua er bygd i flukt med bua. Den var gjesterom, og ble dessuten brukt til oppbevaring av helgeklær, sengeklær og stassaker, i kister, esker og på hyller. Interiøret er renessansepreget, med en veggfast seng som et prakteksempel på tidens snekkerkunst.
Siden sengebuene var gjestestuer var de ekstra staselige. Av den grunn var ofte sengebua det første huset på gården som fikk vinduer. På to blyinnfattede vindusruter i denne sengebua står årstallet 1684, som kan vise til året vinduene ble satt inn.
I 1801 var det Søren Hansen som var "Bonde og gårdebeboer" på Ytre Sæle. Han var 35 år og gift med den 52 år gamle Ingeborg Madsdatter. Hun var datter på Ytre Sæle, og siden hennes to eldre brødre giftet seg til andre gårdsbruk, ble Ingeborg "gardjente" og overtok bruket.
Som ung giftet hun seg med Knut Andersen, men ble enke etter noen år, og satt da igjen alene med ansvaret for 6 barn mellom 3 og 16 år. Senere samme år inngikk Ingeborg sitt andre ekteskap, med Søren. De fikk ingen barn sammen. Av Ingeborgs barn var det tre som bode på bruket i 1801: Anders (27 år),Søren (17 år) og Niels (14 år). med tre hjemmeboende unge brødre var det ikke behov for mannlige tjenestefolk på bruket, men Birtje Olsdatter, 23 år og ugift, var festet som tjenestejente.
Stue fra Årheim (Stryn, Nordfjord, ca.1800)
Stua har tre rom, med stue, gang og kove. Kjernen i bygningen er laftet, mens gangens yttervegger er bygd i stavverk. I hjørnet ved koven er det oppmurt røykovn, som er uten pipe, slik at røyken gikk ut gjennom røykåpningen midt i taket, ljoren.
Løe med stall fra Sandnes (Jølster, Sunnfjord, 1700-tallet)
Løa er stavbygd, en byggemåte som på Vestlandet har holdt seg fra langt tilbake.
I midtrommet i løa ble kornet tresket. Ett rom på hver side, med jordgolv, var til oppbevaring av henholdsvis korn og høy. Inntil løa er det bygd en laftet stall, slik skikken var i Jølsterområdet.
Sunnfjord og Nordfjord
Sunnfjord og Nordfjord ligger i Vestland fylke. Her er det flere fjorder med sidearmer, med daler og fjell, vassdrag og fosser. Det er et uensartet område med sterkt skiftende klima, og naturen veksler fra fruktbar til karrig, fra mild frodighet til storm og ras.
De viktigste næringene i Sunn- og Nordfjord var landbruk, med fedrift og skogbruk, jakt, fangst og fiske. Jo lenger ut mot kysten vi kommer, jo viktigere har fisket vært i forhold til de andre næringene. På lune og solrike steder har frukt- og bærdyrking lange tradisjoner. De gamle gårdene lå for det meste på strandterrasser langs fjordene og i dalene, med husene samlet i klynger slik som det høvde i et brattlendt landskap, og ut fra hensynet til at den beste jorda måtte spares til åker.
Sjøen var ferdselsveien fjord- og kystbygdene imellom, og fram og tilbake til byen, Bergen. Ferdselen gikk også langs dalførene og videre over viddene, hvor folk tok seg fram ved å ri eller gå. Fra slutten av 1700-tallet ble det en vesentlig bedring, da hovedveiene ble bygd som kjøreveier. Fra ca. 1840 kom det dampbåttrafikk på fjordene.
Byggeskikken var som ellers i landet for det meste basert på tre, men ved den skogfattige og værharde kysten var husene ofte helt, eller delvis bygget av stein, særlig uthus.