Hardanger

Hordaland er som resten av Vestlandet preget av store kontraster i natur og næringsgrunnlag. I kystdistriktene var fiske en viktig næringsvei ved siden av et nødtørftig jordbruk. De mange fjordene, med vennligere klima og et rikere jordsmonn ga bedre grunnlag for jordbruk. Her spilte gårdsdrift en viktigere rolle selv om også fjordbøndene dro på fiske på storhavet. Store fjellområder ga gode muligheter for seterdrift.

1/1

Hardangertunet Haakon Michael Harris / Norsk Folkemuseum

Hardangertunet

Alle bygningene kommer fra gårder i Hardanger. Fire av bygningene er fra gården Nes i Mundheim i Kvam, to fra hver av to forskjellige bruk som lå i samme tun, og de har fått samme innbyrdes plassering på museet som de hadde opprinnelig.

Stallen og «skytja» kommer fra to andre gårder i nærliggende kommuner. Museets hardangertun mangler driftsbygninger som fjøs, stall og låve.

Husene er laftet med halvkløvinger. Veggene er stabilisert med opplengere som er festet vertikalt på veggen og panelet festet horisontalt, såkalt vestlandspanel. I eldre tid hadde bygningene vanligvis torvtak, men tidlig på 1800-tallet begynte utnyttelsen av skifer, og skifertak ble dermed mer vanlig.

1/1

Slik kan tunet på Nes havretten ut, ca. 1880.

Bualoft fra Nes

Mundheim, Kvam, 1769

Stue fra Nes

Mundheim, Kvam, 1600-1700

Stabbur fra Nes

Mundheim, Kvam, 1743

Eldhus fra Nes

Mundheim, Kvam, ca. 1600

Stall fra Øye

Varaldsøy, Kvinnherad

Skytje fra Bakka

Hålandsdalen, Fusa