Murersvenn Marthinius Steen hadde kjøpt huset som opprinnelig hadde to rom, det vil si kjøkken og stue, i 1864 for 500 spd. Folketellingen fra året etter viser at husholdet besto av Steen og kona Johanne, tre barn på henholdsvis to, fire og seks år, samt en tjenestejente og en losjerende.
Marthinius Steen bodde i huset fram til sin død i 1912. Han hadde da vært enkemann i en del år. Av i alt ni barn levde sju opp. Folketellingen av 1900 viser at Hanna som var den eldste i søskenflokken, og Maja som var den yngste, fortsatt bodde hjemme. Da faren døde overtok de huset som de eide til det ble revet.
Allerede den tidligere eieren av huset hadde skilt av et kammers fra stua. I tillegg til stue, kammers og kjøkken var det en gang i husets bredde, utenfor den tømrete kjernen. I gangen var det do og vannpost samt matbu. Fra stua gikk det dør rett ut til gata, men om vinteren var den stengt og man måtte gå gjennom kjøkkenet og gangen.
Fra kjøkkenet var det stige opp til loftet som ble brukt til å tørke tøy. Kjelleren var fuktig, og av og til kunne vannet stå helt opp under trappa.
Mellom huset og kirkegården var det en 1 ½ meter stripe som beboerne kalte «haven». Her hogg de ved og hadde vedopplag.
Mens foreldrene levde hadde de hatt seng i stua, mens ungene sov på kammerset. I de siste årene sto det piano i stua der foreldrenes seng hadde stått.
I det ene hjørnet var det et stort gulvur, i det neste en sekretær. På den motsatte veggen fra utgangsdøra var det sofa, rundt bord og stoler og pidestall. I det tredje hjørnet var det ovn og nok en pidestall. Langs veggen mot kammerset sto en liten mahognykommode. Selv om både kjøkken og kammers var ganske små, hadde stua klart «finstue» preg.
Marthinius Steen var håndverker og huseier og representerer således arbeiderklassens øvre sjikt. I det minste i den siste tiden før huset ble revet synes det av være eksempel på et forholdsvis «pent» hjem, med sekretær, mahognykommode og piano!
Maja Steen levde til hun ble 96 år. Da hun døde i 1968 viste det seg at hun hadde testamentert møbler og annet bohave fra Kanten 1 til museet. Museet har derfor mye av de gjenstandene som i familien Steens tid fantes i huset. I 1977 fikk museet også pianoet, som hadde stått i huset, i gave fra en slektning av frk. Steen.
Kanten 1
- Fra: Hammersborg, Oslo
- Bygget: ca. 1800
- Oppført på museet: 1956
- Bygningsnummer: 202