Hopp til hovedinnhold

Stue fra Kjelleberg

Huset er innredet slik den kan ha sett ut da tidligere eier av gården, Hallvor Jonsen (1708 -1769), bodde her. Huset består av to stuer, «gamlestog» og «nyestog»

  • Stue fra Kjelleberg i Valle. Årestue og peisestue.
    1/1
    Stua fra Kjelleberg. Gamlestua til venstre, Nystua med peis til høyre. Haakon Michael Harris / Norsk Folkemuseum

Den eldste delen av Kjellebergstua er en årestue. Dette er en boligtype med røtter tilbake til middelalderen. Årestua hadde opprinnelig tre rom; stue, forstue og kove. Selve stua ble brukt til matlaging, måltider, arbeid, fest og søvn.

Midtpunktet i stua var åren, kilden til varme og lys, og stedet for matlaging. Fra åren gikk røyken ut gjennom ljoren, som var eneste dagslyskilde. Gryta henger i gjøya, som er festet til veg­gen med trehengsel og kan svinges fram og tilbake over åren. Enden har form som et dyrehode.

En seng, «kvile», står i hvert hjørne ved dørene. Den svære bredden får sengene til å virke kortere enn de er. Men korte og brede senger var vanlig. Folk brukte ikke pute, men tullet bare sammen et teppe under hodet. «Så låg dei frå kro til kro og krulla seg i hop best dei kunde.» 

  • Stue fra Kjelleberg, Setesdal, på Norsk Folkemuseum. Foto: Astrid Santa, Norsk Folkemuseum.
    1/1
    Kjellebergstua i Setesdalstunet. Astrid Santa, Norsk Folkemuseum

Da huset ble utvidet med «nyestog» på 1720-tallet, tok de bort veggen mellom forstua og kleven, rev gavlveggen og bygde den nye stua inntil. Der forstue og kove hadde vært, ble det nå en gang mellom stuene, med trapp opp til et loft over nystua. Dette avløste de fleste steder fjøstrevet som soveplass for ungdommen. Nystua var påvirket av nyere moter, med peis, vindu og tregolv. Dette var også den første stua med glass i Valle! 

Kjelleberg i 1739

Hallvor Jonsen og kona Gunvor Ånundsdatter Dale (1708 - 1775) ble selveiere på gården Kjelleberg i 1734. I 1739 hadde ekteparet fått en sønn, Jon, etter at de mistet sønnene Jon (3) og Knut (0) året før. Hallvors mor, Vilborg (1683 -1758) var kårkone og bodde sammen med resten av familien. Det var hun som i sin tid fikk satt opp nyestua. 

Da Hallvor døde i 1769 ble alt han eide skrevet ned i et skiftebrev. Det er slike gjenstander, både i type og antall, du ser i stuene og i uthusbygningene på tunet. 

Hallvor Jonsens eiendeler

  • 2 korn kahr
  • 1 liten korn byre
  • 1 lidet kasekahr
  • 1 liden holk
  • 1 hvid kiste med laas
  • 1 mindre d[itt]o uden laas
  • 2 smaa sorte d[itt]o uden laas
  • 1 Bler[?] Gryde
  • 1 di[tto] med Jord [bånd] om
  • 1 mindre d[itt]o med Joer om
  • 1 fladbrødhelle
  • 1 jern Rør
  • ½ part udi en brødhelle
  • 1 liden nye kaaber kjædel
  • 1 stoer Kaabber kjædel paa ½ s
  • 1 messing fad
  • 1 Messing stage
  • 3 Melk Troug
  • 1 hiem qværn
  • 1 Ploug benck [rettbenk]
  • en mindre ditto
  • 1 fladt Sølvlenke med Penge udi
  • i ditto mindre
  • 1 boløx
  • 1 bindøxe
  • 1 bileøxe
  • 1 d[itt]o
  • 1 bag Sælhe med tømmer udi
  • 1 bringe Sæhle
  • 1 d[itt]o
  • 1 Grime med Tøyel udi
  • 1 Læder Sadel
  • 1 træv sadel
  • 1 Bidsel med bjelde til
  • 1 Saalbur
  • 1 ditto
  • 3 Reb
  • 2 Stabendtags navere
  • 1 Vidiugs Naver
  • 1 vende Hage [vendehake til tømmer]
  • 1 hammer
  • 1 Smide Hammer
  • 1 par kaabe Spænder
  • 8 par forgylte sølv spænder
  • 4 par kappe Malier 1rd 2ort
  • 4 par Kuinde malier uten løv
  • 1 par Kaabe spænder af Sølv
  • 1 sølvhovæd bestin[?] paa rødt klæde
  • 1 brunt sengeklede [nevnes seks ganger]
  • 1 Rød Koe med horn kaldet Dyrfog
  • 1 Røed koe med horn kaldet Sondrei
  • 1 Røed koe kaldet Beitebaad 6 aar gml
  • 1 sort- og hvidflæket qvie kaldet Gulbron 3 aar gl.
  • 1 Rødsidet qvie kaldet Poskrej 3 aar gamel.
  • 1 liten Vitruus [Hvitros] qvie
  • 1 rød sahlet qvie kaldet Rosebot
  • 1 sortsidet kalv 1 aar gamel
  • 4 søuver
  • 6 Gieddr

Stue fra Kjelleberg i Valle

  • Fra: Valle i Setesdal
  • Bygget: ca. 1650-1700​
  • Oppført på museet: 1887. Nystova oppført i 1912. 
  • Bygningsnummer: 001 og 002