Kjellebergstua

Den eldste delen av Kjellebergstua er en årestue. Dette er en boligtype med røtter tilbake til middelalderen. Årestua hadde opprinnelig tre rom; stue, forstue og kove. Selve stua ble brukt til matlaging, måltider, arbeid, fest og søvn.

Midtpunktet i stua var åren, kilden til varme og lys, og stedet for matlaging. Fra åren gikk røyken ut gjennom ljoren, som var eneste dagslyskilde. Gryta henger i gjøya, som er festet til veg­gen med trehengsel og kan svinges fram og tilbake over åren. Enden har form som et dyrehode.

En seng, «kvile», står i hvert hjørne ved dørene. Den svære bredden får sengene til å virke kortere enn de er. Men korte og brede senger var vanlig. Folk brukte ikke pute, men tullet bare sammen et teppe under hodet. «Så låg dei frå kro til kro og krulla seg i hop best dei kunde.» 

Da huset ble utvidet med «nyestog» på 1720-tallet, tok de bort veggen mellom forstua og kleven, rev gavlveggen og bygde den nye stua inntil. Der forstue og kove hadde vært, ble det nå en gang mellom stuene, med trapp opp til et loft over nystua. Dette avløste de fleste steder fjøstrevet som soveplass for ungdommen. Nystua var påvirket av nyere moter, med peis, vindu og tregolv. Dette var også den første stua med glass i Valle! 

Hallvor Jonsen og kona Gunvor Ånundsdatter Dale (1708 - 1775) ble selveiere på gården Kjelleberg i 1734. I 1739 hadde ekteparet fått en sønn, Jon, etter at de mistet sønnene Jon (3) og Knut (0) året før. Hallvors mor, Vilborg (1683 -1758) var kårkone og bodde sammen med resten av familien. Det var hun som i sin tid fikk satt opp nyestua. 

Da Hallvor døde i 1769 ble alt han eide skrevet ned i et skiftebrev. Det er slike gjenstander, både i type og antall, du ser i stuene og i uthusbygningene på tunet.