Farmasimuseet

I tilknytning til offisinet fra Skillebekk apotek finner vi Frogner apoteks laboratorium. Utstillingen vitner om produksjonen som foregikk i stor skala på norske apotek.

Frogner apotek ble etablert i 1909 og utvidet med stort laboratorium i 1958 der det ble drevet produksjon av legemidler med salg til andre apotek. Laboratorieinnredningen regnes som det best bevarte laboratorium fra 1960-tallet og illustrerer produksjonen som mange apotek utførte i tiden før lovgivning og krav til produksjon av legemidler ble kraftig innskjerpet på slutten av 1960-tallet.

Laboratoriet er ikke forsøkt gjenskapt slik det opprinnelig var, men er utstyrt slik at det er tidsriktig for 1960-tallet. Her finner man utstyr for tilvirkning av legemiddelformer som piller, kapsler, stikkpiller og tabletter.

I Farmasimuseets 2. etasje finner vi et stort material- og urtekammer. Materialkammeret tjente til oppbevaring av større kvanta av alle slags kjemikalier, pulveriserte plantedroger, tørre ekstrakter, andre tørre råvarer og medikamenter.

Rommet skulle være tørt og ikke for lyst. Materialkammeret kunne ligge bak offisinet eller på loftet i apotekgården, da ofte kalt «lemmen». Apoteket kunne også ha et eget urtekammer hvor tørkete urter og plantedroger ble oppbevart. Tørking av plantemateriale foregikk på tørkeloftet. Dette var et luftig rom med vinduer som kunne åpnes for å sikre god
ventilasjon. Skuffeseksjoner ble ofte benyttet til oppbevaring av plantedroger. Reolene måtte ha skuffer som var adskilt med hele vegger slik at drogene ikke ble blandet.

I tillegg til lokal innhøsting og tørking av planter, ble ferdig tørkede plantedroger innkjøpt fra drogehus i Europa, spesielt Tyskland.

Materialkammeret i utstillingen er fra ca. 1900 og kommer fra Røros apotek, etablert i 1821, og Apoteket Uranienborg (1892-1971).

Utstillingen setter legemidler inn i en større sammenheng: Hvilken betydning har legemidlene hatt for bekjempelse av de store folkesykdommene – og hvilke konsekvenser har legemiddelbruk hatt for samfunnet?

Utstillingen beskriver de norske apotekenes rolle som legemiddelprodusenter fra den første apotekbevillingen i 1595 og frem til i dag. Hensikten er å belyse apotekenes samfunnsoppdrag som legemiddelprodusenter, hvordan produksjonen har vært organisert gjennom tidene, og hvilken rolle apotekene kan tenkes å spille for norsk legemiddelproduksjon i fremtiden.

Urtehagen ved Norsk Farmasihistorisk Museum ble åpnet i 1982. Den inneholder et utvalg av medisinplanter som er omtalt i norrøne legebøker, de gamle sagaene og i tradisjonell folkemedisin – i alt ca. 160 forskjellige urter, trær og busker. Hagen kombinerer trekk fra gamle klosterhager, botaniske hager og apotekhager.

De europeiske urtehagene stammer fra slutten av antikken. I klostrene ble det innredet sykehus, og i tilknytning til disse anla man hager for dyrking av medisinplanter. Også i Norden var legekunsten i middelalderen nær knyttet til klostrene. Da de fleste klostrene forsvant i forbindelse med reformasjonen på 1500-tallet, ble det opprettet undervisningshager ved universitetene hvor leger og farmasøyter kunne studere viktige medisinplanter. Hagene var ofte anlagt av apotekere.

I 1672 kom et påbud i Danmark-Norge om at urtehager skulle anlegges i tilknytning til apotek for å sikre tilgang på viktige råvarer. Svaneapoteket i Christiania anla hage ved det nåværende Stortorget allerede i 1628. Andre apotek med forholdsvis store
hager var Svaneapoteket i Bergen (1688), Bragernes apotek i Drammen (1700), Elefantapoteket i Christiania (1707), Kong Salomons apotek i Fredrikstad (1718) og Skiens apotek (1784).