Diskre kjærlighet - Tre minnebenker

Fortellingen handler om tre tidligere museumskollegaer som levde i en tid da samliv mellom likekjønnete både var ulovlig og langt fra allment akseptert. Vi vet ikke om samlivene til de tre var intime eller mer praktisk innrettet, men de valgte alle tre å leve annerledes enn samtidens norm som var ekteskap mellom mann og kvinne.

I Prestegårdshagen står det tre minnebenker som hedrer alle som av ulike grunner har levd eller lever i kjærlighetsforhold som det kan være vanskelig å være åpne om. Vi ønsker at å sitte på benkene skal oppleves som godt for alle. De skal være gode og inkluderende møteplasser, og oppleves som et sted å sitte ned for refleksjon. Vi håper at fortellingene som formidles her kan bidra til mer aksept og større åpenhet omkring former for kjærlighet som det i noen situasjoner kan være vanskelige å snakke om og leve ut.

Minnebenkene er til ære for:

• Ludvig Skjønsbyhagen, museets portvakt i 31 år, sluttet for aldersgrensen i 1977.
• Jenny Arnesen, museets første fotograf, ansatt i årene 1917-1936.
• Gustav Storm, museets første styreformann, frem til sin død i 1903

Ludvig Skjønsbyhagen og Johnny Lie

Ludvig Skjønsbyhagen var tilsett ved Norsk Folkemuseum i 31 år. Da han slutta for aldersgrensa i 1977 vart han karakterisert som perfekt for jobben som portvakt: «korrekt, vennlig og bestemt».

Anne Kjellberg voks opp som dotter til museumsdirektøren, og ho delte sine kjære barneminne om Ludvig i porten: «Jeg elsket Ludvig.» Hos han fekk Anne og søstera Ellen stikke seg unna, og Ludvig let småjentene leike fritt i museet. Om sommaren fekk Anne vera med Ludvig heim til Biri, der han kom i frå. Og av og til kom Ludvigs venn Johnny på visitt på museet. Han gjekk tur med hundane sine.

 I ledige stunder satt Ludvig og broderte. Til journalisten «Veronica» i Aftenposten kommenterte han i 1967: «Jeg har jo ikke så mye annet å ta meg til». Sommarsesongen var over da intervjuet vart gjort. Gjennom åra broderte han store veggteppe og fleire dusin puter, fortalde han til avisa.

Dei kunne han dekorere heimen sin med, ein heim han gjennom mange år delte med Johnny Lie. Dei budde på ulike adresser rundt i Oslo, og så reiste dei i lag opp til ferieplassen på Biri. Grandnevø til Ludvig, Arild Tømte, og kona Randi Tømte, fortalde at Ludvig arva småbruket av syster si. Han Ludvig var vel homofil, men vi skjønte ikkje det den gongen, sa Randi Tømte med smil i stemmen.

Da lova som kriminaliserte seksuelle forhold mellom menn vart oppheva i 1972, budde dei to karane i lag i Casparis gate ved Gamle Aker kirke. Ludvig Skjønsbyhagen levde til 1988, og det var Johnny Lie som sette namnet sitt under dødsannonsen, på vegner av familien.

På eit bilete i Norsk Folkemuseums samling er ein del av staben samla omkring ein benk i hagen ved Leikanger prestegard. Midt på benken sitt fotograf Jenny Arnesen arm i arm med konservator Gisle Midttun. Frøken Arnesen har ein blomebukett i fanget, og truleg er biletet teken i samband med at ho fylte seksti år, i 1928. Jenny Arnesen var museets fyrste fotograf, tilsett frå 1917 til 1936.

 Det finst eit bilete til i fotoarkivet, av eit nesten identisk motiv. Den einaste skilnaden i oppsettet, er at konservator Midttun er borte, mens det står ei kvinne rett bak fotograf Arnesen. Kan det vera Inga Young, sambuar med Jenny Arnesen gjennom eit langt vaksenliv?

Jenny Arnesen og Inga Young opna i april 1900 fotografisk atelier på Kongsberg, etter fleire år med arbeid hos ulike fotografar i Kristiania. Dei vart på Kongsberg fram til 1917, da Jenny Arnesen vart tilsett som fotograf ved Norsk Folkemuseum. I Kongsberg-tida heitte firmaet deira «Jenny Arnesen & Co», og da dei flytta til hovudstaden slutta Inga Young som yrkesfotograf. Dei busette seg i Ekebergveien på Nordstrand, der dei vart buande livet ut.

Frå slutten av 1800-talet etablerte mange kvinner seg som fotografar, og det var vanleg at ugifte yrkeskvinner levde saman som par. Mellom desse kvinnepara var heile spekteret  representert, frå det intense kjærleiksforholdet til det praktiske bufellesskapet.

Jenny Arnesen arbeidde som fotograf ved Norsk Folkemuseum til ho pensjonerte seg. Da Inga Young døydde 11. januar 1946, var annonsen underteikna søstera Anna Young og Jenny Arnesen, som omtalte Inga Young som «min gode venninne».

Da Norsk Folkemuseum ble stiftet den 19. desember 1894 ble møtet ledet av professor i historie, Gustav Storm. Han ble valgt til styrets formann, et verv han hadde inntil han døde i 1903. Etter møtet kunne professor Storm vandre hjem fra Studentersamfunnets sal og til Uranienborg terasse, til et husvære han delte med ekpedisjonssekretær Aimar Grønvold.

I 1900 bygde de to mennene villa sammen, i Benneches vei på Bygdøy, hvor de førte et gjestfritt hus.

Ved historikerens død sto det mange nekrologer på trykk, og i en av dem ble det smakfulle hjemmet framhevet, hvis ære ble tildelt «hans trofaste ven, expeditionsschef Grønvold, med hvem han boede sammen i 33 aar».

De to herrene la tydeligvis ikke skjul på at de delte bolig; de figurerer sammen i ei lang rekke adressebøker, og de bygde villaen sammen. Samboerskapet kan likevel ikke ha vakt oppsikt, i motsetning til Storms kollega Ebbe Hertzberg, som midt i 1880-åra mistet professoratet sitt på grunn av rykter. Hertzberg søkte råd hos en psykolog i Berlin, hvor han fikk erklæring på at han hadde en medfødt dragning mot samme kjønn. Hertzberg fikk avskjed i nåde i 1886, men han kom gradvis tilbake til det offentlige liv.

Trettitre års samboerskap for to menn født 1845 og 1846 betyr at de fant sammen allerede i studiedagene. Aimar Grønvold ble uteksaminert som cand. jur. i 1871 og Gustav Storm disputerte for graden dr. philos. i 1874. Fra studenterdagene fortelles det at Grønvold deltok aktivt, blant annet gjorde han suksess som «signora Patti» og andre kvinneroller i kabareter studentene holdt for Kristianias borgeres forlystelse. 

Det heftet ingenting for samtida klanderverdig ved Gustav Storm eller samboeren Aimar Grønvold. Storm fikk allmenn anerkjennelse for den store folkeutgaven av Snorre, illustrert av ei rekke av landets fremste kunstnere. Grønvold ble i 1906 utnevnt til kong Haakons kabinettsekretær, et embete han fylte til han døde i 1926.