Stue fra Søre Rauland

Da Norsk Folkemuseum overtok stua fra Søre Rauland bar den preg av ombyggingen den gjennomgikk i 1730-årene, da peis og vinduer ble satt inn. Nå er stua innredet som en årestue. Restaureringsarbeidet avdekket tvil om hvor åren egentlig hadde vært, og stua ble oppført uten ildsted. Nyere dateringer viser at stua er bygd tidligst i 1238, og at virket som er brukt til bygningstømmer begynte sin vekst rundt år 1000. I dag er stua fredet etter «Lov om kulturminner».

Stua er laftet opp av forholdsvis grovt rundtømmer. Selve laftet har en komplisert form som forskere har gitt navnet «Raulandslaftet» etter huset. Dette laftet fikk i senere århundrer stor utbredelse. Syllstokkene skiller seg ut ved størrelse, form og avslutning. Neste stokkefar har en karakteristisk utskjæring. Motivet i utskjæringen går igjen flere steder inne i huset. Langs fasaden var det opprinnelig en sval. Deler av svalen på en gavlvegg er bevart. Den var tidligere mer innelukket enn nå, og hadde trapp opp til «ramen», loftet.

Inngangsdøra har beitskier som forestiller halvsøyler med base og kapitel og er utskåret med romansk rankedekor. Portalen er tydelig beslektet med tidens kirkeportaler. Over døra  er risset en runeinnskrift: «Torgautr Fivilmik gerði», som kan oversettes med «Torgautr den gyldne gjorde meg». Både runeform og språkform bekrefter dateringen til 1200-tallet. Under runeinnskriften er det risset inn navnet J. Roulan og årstallet MDCCXXXIIII (1734).

Stuerommet er både høyt og stort, nesten 60 kvadratmeter. Stor høyde var ikke uvanlig i årestuer, for at røyken fra åren skulle holde seg over hodehøyde. Ljoren midt i taket er den eneste lysåpningen. Bordet har fulgt huset helt fra begynnelsen. De faste moldbenkene langs ytterveggene var fylt med jord for å isolere overgangen mellom sviller og grunnmur, og på den måten forhindre kald trekk.