Numedal

Numedal i Buskerud er det sørvestligste dalføret på Østlandet, og strekker seg fra Hardangervidda nasjonalpark i nordvest, til Dagali, og Kongsberg i sør. Gjennom dalføret renner Numedalslågen, som sør for Kongsberg fortsetter gjennom Lågendalen, og munner ut i havet ved Larvik. I de nedre bygdene Flesberg og Rollag er dalen bred og skogrik, mens Nore, Uvdal og Dagali er typiske fjellbygder med bratte dalsider. I alle bygdene hadde gårdene tilgang til dyrkingsjord og skog, seterbruk, jakt og fiske.

  • Numedalstunet
    1/1
    Numedalstunet Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Numedalstunet

Numedalstunet på museet er mer sam­mentrengt enn det som var vanlig i Numedal. Tunet ble anlagt i to peri­oder; våningshusene allerede i museets første år omkring 1900, og uthusene hovedsakelig omkring 1940, da ideen om å vise komplette gårdsanlegg ble realisert.

Natur og næring

I eldre tid var Numedal nokså tynt befolket. Kongsberg sølvverk åpnet dalen mot utenverdenen. Gruvedriften la grunnlaget for nye næringer og stor folkevekst, særlig i Flesberg. Nordmannsslepene – handels- og drifteveiene mellom Øst- og Vestlandet – har hatt stor betydning for dalføret. På det meste kunne det være 300 kløvhester i følge, som fraktet varer for salg på markeder i Kongsberg, eller talg til lys i gruvene. Bergensbanen åpnet i 1909, og dermed ble det slutt på den mange hundre år gamle ferdselen langs slepene.

Gårdene kunne ligge både på flatmark, i dalbunnen og i bratte dalsider, og kunne bestå av opptil tjue bygninger, et antall som ikke var uvanlig på Østlandsgårder i første halvdel av 1800‑tallet. Både topografien og det store antallet bygninger bidro til at formen på gårdstunene kunne variere. Ofte lå husene ganske uregelmessig spredt utover et stort areal, og med lange avstander imellom.