Samisk boplass

På boplassen i dag står en lávvu, som er en enklere type telt enn buestangsteltet med fire bøyde stenger. Til lávvu brukes bare rette stenger, som holdes sammen av greinkløfter øverst. En slik lávvu ble og blir særlig brukt ved kortere opphold, som under migrasjon med reinflokken og fiske. Teltduken er en moderne type, med nylonstoff nederst for å unngå råte fra fukt. I dag brukes lávvu mest til fritidsbruk, ved jakt og fiske, og turisme. Noen reindriftsamer bruker også lávvu under vår- og høstflyttingene, i tillegg til hytte eller gumpi (liten snøskuterhytte).

Gammen på Norsk Folkemuseum ble satt opp sommeren 1992 av reindriftssamen Jonas Danielsen fra Engerdal i Hedmark, det sørligste samiske reinbeitedistriktet i Norge. Han ble selv født i en slik gamme i 1931. Han en av de få blant sørsamene som holder ved like kunsten å bygge gam­mer på den tradisjonelle måten.

På en boplass for lengre opphold fantes det som regel også et stabbur. Et stabbur var nyttig for oppbevaring av varer de ikke alltid trengte å ha med seg, for eksempel vinterklær. De kunne også lagre mat der, for eksempel tørket reinsdyrkjøtt, samt sennagress som brukes inni fottøyet. Her vises en sørsamisk variant, en buvrie med fire stolper. Dette buret ble satt opp i 1998 av Jonas Danielsen. Typisk for samiske stabbur er at de står på høye stolper. En nordsamisk variant, njalla, er et lite bur med bare én stolpe, ofte en trestamme på rot. Disse kan være svært høye for å unngå at rovdyr tar seg inn der.

Samenes historiske bosetningsområder er i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland og kalles på nordsamisk Sápmi, på lulesamisk Sábme – og på sørsamisk Saepmie. Staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk: Det norske og det samiske.

Det bor samer over hele Norge. Man antar at det er cirka 80.000 personer som regner seg som samer og av dem bor omtrent 40 000 i Norge. Samene er i Norge anerkjent som et urfolk.

Samer og samisk kultur forbindes ofte med reindrift, men den er levevei bare for et mindretall av samene. Flertallet samer i Norge har tradisjonelt levd av gårdsbruk og fiske. I dag finnes samer i alle slags yrker.

Samiske språk hører til den uralske språkfamilien, som bl.a. finsk og ungarsk, mens norsk hører til den indoeuropeiske språkfamilien, sammen med for eksempel engelsk, tysk og russisk.

Tre samiske språk har siden 1987 offisiell status i Norge: Nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Siden 1989 har samene i Norge et begrenset selvstyre gjennom Sametinget.