Takk for innsatsen, Inger!

Inger er etnolog og museums­menneske. Som etnolog skrev hun magisteroppgave om kystens kvinner og deres liv og arbeid i øyriket der hun har tilbrakt alle sine somre: «Når tid sover du’a mor? Kvinners arbeid og levekår på Vesterøy i Hvaler 1900-1940». Hun har også skrevet bygdebok for nettopp Hvaler: «Havet var leveveien. Hvaler Bygdebok 1800-1940»

I tillegg til konkrete faglige bidrag kombinert med personlig engasjement har Inger brukt etnologien i sitt museumsvirke. Hun har gjennom tydelige lederroller og med stor gjennomføringsevne påvirket utviklingen både i egne og andres museer i en kvinnealder. 

Som museumsmenneske startet Inger opp på Borgarsyssel museum i Østfold. Veien gikk videre til Akershus fylkesmuseum og til Oslo Bymuseum. Til Norsk Folkemuseum kom hun i 2002 da hun ble ansatt som sjefskonservator og leder for Kulturhistorisk avdeling. Hun kjente allerede museet godt blant annet gjennom styreverv. Fra 2016 var Inger avdelingsdirektør på Norsk Folkemuseum til hun ble pensjonist i januar 2020.

I tett samarbeid med direktør Olav har Inger utviklet museet til å bli mer mangfoldig og relevant. Hun har brukt sitt sterke engasjement for samtidsdokumentasjon i utviklingen av museet og dets samlinger. Mens hun var sjefskonservator ble to store samtidsprosjekt gjennomført: Dokumentasjonsprosjektet «Norsk i går, i dag, i morgen?» om arbeidsinnvandring fra Pakistan og Tyrkia, og gjenoppføringen av murgården Wesselsgate 15 fra 1865, som viser boskikk og hjemidealer fram til 2000-tallet. Et viktig tilskudd til denne høyreiste historieboken i tre etasjer var den norsk-pakistanske leiligheten. Under samme tak ble Ibsens «Et dukkehjem» utgangspunkt for en av leilighetene. Gården ligner litt på Inger, med rom for alle og med sans for ulike perspektiver og prinsipper for faglig formidling i de ulike leilighetene. Det er gode egenskaper når man har ansvar for laft og mur, arbeiderkultur og embetsmannshjem, for ikke å snakke om både folk og fe. 

De nærmest årlige storsatsningene har bidratt til gode besøkstall. Det har vært laget utstillinger om innvandring, gjenbruk og internasjonale relasjoner for å nevne noe. Bygningen som i sin tid rommet «Bysamlingen» gjenåpnes for publikum i 2021 med den nye utstillingen «TIDSROM 1600-1914». Det har vært et stort løft for museet og for Inger. Hun har samlet nødvendige midler og stilt hele museets kompetanse til rådighet for å skape en utstilling som vil forbløffe og begeistre publikum når den åpner i en transformert og moderne museumsbygning fra 1914. Her kastes nytt lys over eldre historie og bykulturen bidrar igjen til en mangfoldig fortelling om tilblivelsen av det moderne Norge som fortelles på Norsk Folkemuseum, på så mange måter. Samtidig har hun jobbet iherdig for at Ibsenmuseet snart skal gjenoppstå med ny glød og innhold.