Takk for innsatsen, Inger!

  • Inger foran Cappelenstua (Foto/Photo)
    Inger ved åpningen av Cappelenstua i Telemarkstunet i 2008. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Inger er etnolog og museums­menneske. Som etnolog skrev hun magisteroppgave om kystens kvinner og deres liv og arbeid i øyriket der hun har tilbrakt alle sine somre: «Når tid sover du’a mor? Kvinners arbeid og levekår på Vesterøy i Hvaler 1900-1940». Hun har også skrevet bygdebok for nettopp Hvaler: «Havet var leveveien. Hvaler Bygdebok 1800-1940»

I tillegg til konkrete faglige bidrag kombinert med personlig engasjement har Inger brukt etnologien i sitt museumsvirke. Hun har gjennom tydelige lederroller og med stor gjennomføringsevne påvirket utviklingen både i egne og andres museer i en kvinnealder. 

Som museumsmenneske startet Inger opp på Borgarsyssel museum i Østfold. Veien gikk videre til Akershus fylkesmuseum og til Oslo Bymuseum. Til Norsk Folkemuseum kom hun i 2002 da hun ble ansatt som sjefskonservator og leder for Kulturhistorisk avdeling. Hun kjente allerede museet godt blant annet gjennom styreverv. Fra 2016 var Inger avdelingsdirektør på Norsk Folkemuseum til hun ble pensjonist i januar 2020.

  • Inger (Foto/Photo)
    Inger Jensen taler på åpningen av låven fra Elnan Vestre i Trøndelagstunet, 16. september 2010. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Som sjefskonservator ledet Inger Forsknings- og utstillingsseksjonen og Konserveringsseksjonen, samt Ibsenmuseet. Som avdelingsdirektør for Norsk Folkemuseum fikk hun ansvar for Kulturhistorisk seksjon, Bygningsantikvarisk seksjon, Formidlingsseksjonen og Kommunikasjons- og publikumsseksjonen. 

Inger har vært en sjef med bred faglig innsikt, med solide kulturhistoriske kunnskaper og allsidig museumserfaring, og kompetanse på både forskning, formidling og samlingsforvaltning. Inger har også vært en sjef med åpen dør. Hun har vært lett å være enig med, men det har også vært problemfritt å være uenig med henne. Hun har vært en sjef en kunne stole på og med sterkt engasjement for utvikling av museum, fag og folk. Hun har vist vilje og evne til å finne løsninger og ikke minst finansiering til å få gjennomført museets planer.

  • Inger som vaskekone (Foto/Photo)
    Vi kjenner Inger som en dyktig leder og fagperson, men dette er en side av henne vi alt for sjeldent har sett. Her som vaskekone under åpningen av utedoen i bakgården i Wessels gate 15 i 2009. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

I tett samarbeid med direktør Olav har Inger utviklet museet til å bli mer mangfoldig og relevant. Hun har brukt sitt sterke engasjement for samtidsdokumentasjon i utviklingen av museet og dets samlinger. Mens hun var sjefskonservator ble to store samtidsprosjekt gjennomført: Dokumentasjonsprosjektet «Norsk i går, i dag, i morgen?» om arbeidsinnvandring fra Pakistan og Tyrkia, og gjenoppføringen av murgården Wesselsgate 15 fra 1865, som viser boskikk og hjemidealer fram til 2000-tallet. Et viktig tilskudd til denne høyreiste historieboken i tre etasjer var den norsk-pakistanske leiligheten. Under samme tak ble Ibsens «Et dukkehjem» utgangspunkt for en av leilighetene. Gården ligner litt på Inger, med rom for alle og med sans for ulike perspektiver og prinsipper for faglig formidling i de ulike leilighetene. Det er gode egenskaper når man har ansvar for laft og mur, arbeiderkultur og embetsmannshjem, for ikke å snakke om både folk og fe. 

De nærmest årlige storsatsningene har bidratt til gode besøkstall. Det har vært laget utstillinger om innvandring, gjenbruk og internasjonale relasjoner for å nevne noe. Bygningen som i sin tid rommet «Bysamlingen» gjenåpnes for publikum i 2021 med den nye utstillingen «TIDSROM 1600-1914». Det har vært et stort løft for museet og for Inger. Hun har samlet nødvendige midler og stilt hele museets kompetanse til rådighet for å skape en utstilling som vil forbløffe og begeistre publikum når den åpner i en transformert og moderne museumsbygning fra 1914. Her kastes nytt lys over eldre historie og bykulturen bidrar igjen til en mangfoldig fortelling om tilblivelsen av det moderne Norge som fortelles på Norsk Folkemuseum, på så mange måter. Samtidig har hun jobbet iherdig for at Ibsenmuseet snart skal gjenoppstå med ny glød og innhold. 

  • Feltarbeid Finnmark 2015 (Foto/Photo)
    1/2
    I 2015 var Norsk Folkemuseum på feltarbeid i Finnmark. Inger deltok på feltarbeidet og her er hun fotografert sammen med kollegaer fra Folkemuseet og samarbeidspartnere i Finnmark. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum
  • Åpning Finnmark (Foto/Photo)
    2/2
    Gjenreisningshuset er på plass i Friluftsmuseet. Inger sammen med Arnfinn Arntsen, som vokste opp i huset, ordfører i Porsanger, Aina Birch, samt Olav Aaraas, Espen Revold og Birte Sandvik. Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum

Vi stopper ikke der. Av prosjekter Inger har brent sterkest for har Finnmark en spesiell plass i Inger hjerte. Inger har også løftet den samiske kulturen på urfolkets premisser. Tilbakeføringsprosjektet av nøye utvalgte samiske gjenstander, Bååstede, er et eksempel på det. Kort tid etter at hun ble ansatt som sjefskonservator tok hun til ordet for å få Finnmark på plass i Friluftsmuseet. Finnmarkprosjektets oppstart var feltarbeid i 2015 - et feltarbeid Inger selv selvfølgelig var med på – og fire år etter sto Finnmarkplassen ferdig oppført og innredet på museet.

Inger har sluttet som avdelingsdirektør, men er fortsatt etnolog og museumsmenneske. Hun har kastet seg over små og store artikkelideer, følger godt med på museets prosjekter, engasjerer seg i Venneforeningens jubileumsplanlegging og vi møter henne minst en gang i uken på museet. I det hele tatt. Når tid sover du`a Inger?

Takk for innsatsen!
Hilsen Marit Berg, Morten Bing, Frederikke Lysgård, Stian Myhren og Marie Skoie

Den digitale MUSEUMSBulletinen 2020
Nr. 92 © Norsk Folkemuseum 2020 ISSN 1592­-3672