Mange var skeptiske til de nye, elektriske vidundere. Denne vaskemaskinen ble kjøpt i 1964 hos Sørensen Kjøkken AS på Lillestrøm for kr 1220. Marie Elida Halvorsen hadde lenge klaget til sin mann Kåre Henry om hvor tungvint arbeidet med klesvasken var. Hun kokte tøyet i bryggerhuset hjemme, og siden de bodde like ved Glomma, ble tøyet skyllet der. Hun ønsket at Kåre Henry skulle hjelpe henne med å bære tøyet til og fra Glomma, men det ville han ikke.
Plutselig en dag, i 1964, kom Kåre Henry hjem med en splitter ny vaskemaskin til Marie Elida. Hun likte det ikke, de hadde dårlig økonomi og en vaskemaskin var bortkastede penger, mente hun. Hun ønsket bare bærehjelp. Det endte med at hun skeptisk prøvde maskinen to ganger. Men hun syntes den bråket for mye og registrerte at strømregningen var blitt høyere. Vaskemaskinen ble dermed ikke brukt flere ganger. Den ble stående i vaskekjelleren og Marie Elida fortsatte å vaske tøyet i bryggerhuset og skylle tøyet selv i Glomma helt fram til hun døde i 2001. Historien ble fortalt oss av Kåre Henrys og Marie Elidas datter. Hun mener at moren gjorde dette kun på trass og i skuffelse over at mannen ikke ville hjelpe henne med å bære klesvasken til og fra Glomma.