Hva er en stavkirke?

Stavkirkene har fått sitt navn etter de bærende, loddrette stavene i veggkonstruksjonene (norrønt: stafr = stav, stolpe). Stavkirker kan deles inn i ulike hovedtyper. Fra enkle konstruksjoner til kirker der skip og kor har et opphøyd midtrom. Gol stavkirke er en midtromskirke med bærende staver i hjørnene og frittstående staver rundt midtrommet. Byggemåten oppfylte ønsket om et høyreist, himmelstrebende uttrykk som får kirkerommet til å minne om romanske og gotiske steinbasilikaer. Koret på skipets østside avsluttes med en halvrund apsis. Rundt hele kirken løper en svalgang med romanske dvergarkader.

1/1

Arne Berg | Norsk Folkemuseum

Byggematerialet i norske stavkirker var furu. Det ble ofte benyttet furu som har hatt sein (tett) vekst og derfor har stor malmandel (andel kjerneved). Malmfuru er naturlig impregnert med kvae og er meget varig. Slikt trevirke ble derfor foretrukket til utsatte deler som sviller, takspon og veggplanker (tiler).

De fleste norske stavkirker ble reist i årene 1150–1350.Etter middelalderens slutt ble nye kirker reist i lafteverk. I middelalderen fantes det stavkirker over hele Nordvest-Europa, dersom en vid definisjon av stavkirkebegrepet legges til grunn. Nå finnes det få stavkirker utenfor Norge, men én står fremdeles i Hedared i Sverige. Stavkirker eldre enn 1100-årene kjennes fra et fåtall skriftlige kilder og fra arkeologiske utgravninger.

Det ble bygget trekirker i hele Nord-Europa og de norske stavkirkenes opprinnelse må sees i sammenheng med denne tradisjonen. Greensted Church i Essex i England fra 1000-tallet er et av de eldste bevarte eksemplene på kirkearkitektur i tre.

I en midtromskirke er det satt inn bueknær og andreaskors mellom stavene som avstiver bygningskonstruksjonen. De spissvinklede takflatene holdes oppe av saksesperrer med hanebjelker. Kirkerommet er åpent til mønet.