Mellomkrigstiden

En tid mer moderne enn noen gang før – eller siden ...

Stolt mot himlen
skyskrapere
i glass og betong.
Veldige broer
med dristige linjer.
Biler og tog
Flyvemaskiner
som fugler av sølv
i luften.
Det tyvende århundre.

Slik begynner diktet «Det tyvende århundre» skrevet i 1932 av den 29 år gamle arbeiderdikteren Halstein Sjølie. Sjølie er en røst fra en reise tilbake til mellomkrigstiden. En reise til fortiden er en reise til et fremmed land. En reise til 1920- og 1930-tallet er kanskje en reise til en fremmed verden – gjennom det sorte hullet i historien 2. verdenskrig synes å ha vært for alle de som opplevde den.

Mellomkrigstiden – to tiår i første halvdel av forrige århundre – er i motsetning til andre historiske perioder, lett å avgrense, det er tiden fra Tysklands kapitulasjon 11. november 1918 til angrepet på Polen 3. september 1939. Disse årene huskes gjerne som «de glade 20-åra» og «de harde 30-åra». Men var «de glade 20-åra» virkelig så glade og «de harde 30-åra» virkelig så harde som de har blitt husket med etterkrigstiden som filter? 

  • Karl Johan 1927
    1/1
    Den moderne byen. Karl Johans gate i Oslo, 1927. A. B. Wilse / Norsk Folkemuseum

20-åra og 30-åra

1920-åra var kanskje en fargerik og festlig tid for de få som kunne tillate seg et prangende forbruk som aldri før. Men for de mange som levde på livets skyggeside, var tiden preget av bolignød og arbeidsløshet – i 1926 var arbeidsløsheten blant fagorganiserte i Norge allerede kommet opp i 24 %, og verre skulle det bli.

Og om 1930-åra var harde med høy arbeidsløshet, så var likevel mye i ferd med å bedre seg i slutten av tiåret. Sett fra etterkrigstiden står 30-åra i fascismen, nazismen og den kommende verdenskrigens skygge, men i samtiden var det bare få som innså at katastrofen nærmet seg. 

1920-åra 

Forbudstid med spritsmugling på Oslofjorden. Svartskjortene marsjerte mot Roma (mens Mussolini kom etter i sovevogn), Tutankamons grav ble åpnet i Egypt, Rudolph Valentino bedåret kvinnehjerter i hele den vestlige verden.

1920-åra     

Charleston, shinglet hår og korte skjørt og  JAZZ!

1930-åra     

I 1933 ble Adolf Hitler kansler i Tyskland og Franklin D. Roosevelt president i USA.
I 1936 brøt borgerkrigen ut i Spania, Edward den 8. av England abdiserte for Mrs. Simpsons skyld og Margaret Mitchell utga «Tatt av vinden». 

1930-åra    

Lydfilmen slo igjennom: Greta Garbos sensuelle stemme tryllebandt kinopublikummet i en hel verden, mens hele Norge nynnet med på Tutta Rolfs filmschlager «En stilla flørt».

1930-åra:     

Oxfordbevegelse og spiritisme, rhumba og swing

Forandringene tid

Mellomkrigstiden var forandringenes tid. Mye av det gamle samfunnet hang selvsagt igjen, ikke minst på landsbygda, men de første store skrittene ble tatt inn i det moderne Norge – både sosialt og teknologisk.

I følge Knut Greve – selv en representant for mellomkrigstidens ungdomsgenerasjonen – var det gamle standssamfunnet et tilbakelagt stadium, mellomkrigstiden var den nye middelklassens epoke: Embetsstanden, handelsstanden og håndverkerstanden var erstattet av en stor middelklasse hvor forskjellene i mindre grad lå i standsbundne idealer og verdier, men i økonomisk evne til et riktig forbruk.

Mellomkrigstidens Norge var et klassesamfunn, men selv om de økonomiske forskjellene mellom Østkant og Vestkant fortsatt var store ble avstanden mellom klassene mindre. 1800-tallets «farlige» underklasse ble erstattet av en respektabel og organisert arbeiderklasse. 

I løpet av disse tiårene mellom krigene forvandles arbeiderbevegelsen fra samfunnsfare til samfunnsstøtte: 1935 er et merke år – klassesamarbeidets år – og innledningen til en ny epoke: De to skjellsettende begivenhetene er den første hovedtariffavtalen mellom LO og Arbeidsgiverforeningen og kriseforliket med Bondepartiet som førte Arbeiderpartiet til regjeringsmakten.

Teknologiseringen av arbeidslivet hadde begynt allerede i midten av forrige århundre, men teknologiseringen av hjemmet og dagliglivet hører mellomkrigstiden til: Varmtvannsbeholdere, krøllapparat, strykejern, brødristere, tetraktere, kaffetraktere, støvsugere, komfyrer og ikke minst elektrisk lys.
I 1933 ble NRK opprettet og radioen samler etterhvert Norge til et rike.

  • Hus og have 1936
    1/2
    Moderne mennesker på vei til sitt moderne hjem. Hus og have 1936
  • Hus og have 1936
    2/2
    I det moderne hjemmet. Hus og have 1936

Mer moderne enn noen gang ...

For den urbane elite var mellomkrigstiden først og fremst en moderne tid. I 1930-tallets fasjonable dameblader som «Hus og have» og «Vi selv og våre hjem» gir artikler og annonser et bilde av en livsstil som var mer moderne enn noen gang før, eller for den saks skyld siden.

Når den 26 år gamle Dagblad-journalisten Christian Christensen i 1932 kort skulle karakterisere sin samtid, var det som en overgangstid, en annerledes tid, framfor alt en ny tid. Til tross for økonomiske og politiske kriser var Christensen optimist. Levekårene var bedre enn før krigen, og selv om moralsk bekymrede mennesker klaget over ungdommens respektløshet, mente Christensen ungdommen var «sundere, sterkere, friere og åpnere» enn noen gang før.

Vi har sangen
rytmen
av vår egen tid.
Byer.
Biler.
Trikkeklangen.

Takt
av tusners
tramp mot asfalt.

Vi er barn
av stålet
og betongen.

Vi har rettet
synet fremad.
Frem i unge
tette kadrer.

Vi skal skape
nye tider
nye samfunds-
bud og lover.
Vi har viljen.
Vi har motet.

Vi er barn
av stålet
og betongen

Halstein Sjølies:  «Barn av tiden»

Kilder

Chr. A. R. Christensen 1932: Det hendte igår.
Knut Greve 1942: Fra borgerskap til middelstand. I Bugge & Steen: Norsk kulturhistorie.
Arne Stai 1954: Norsk kulturdebatt i 1930 årene. Oslo.
og
Halstein Sjølie 1932: Opgjør (diktsamling).