Fram til langt inn på 1800-tallet sto prestene sentralt i det norske samfunnet. Ved siden av sine plikter i kirken hadde de mange praktiske oppgaver, blant annet innen skole- og fattigvesenet. De besøkte også syke i hjemmet og opplyste om forhold som gjaldt helse og hygiene. I de fleste norske bygder var presten og lensmannen de to viktigste personene.
Presten var kongens representant, og ofte den eneste på stedet med høyere utdannelse. Han førte kirkebøkene, som var grunnlaget for blant annet folketellingene, og rapporterte om lokale forhold til myndighetene. Prestene tilhørte embetsverket og dermed det øverste sosiale sjiktet i samfunnet. De representerte en kulturell elite som eide bøker, kunne flere språk og var formidlere av nye impulser utenfra. I dag er presterollen i større grad begrenset til det religiøse livet i menigheten.
Ingrid Bjerkås' prestekjole
I utstillingen vises en prestekjole og to prestekrager som har tilhørt Ingrid Bjerkås (1901-1980).
Ingrid Bjerkås var den første kvinne som ble ordinert til prest i Den norske kirke. Hun virket som sokneprest i Berg og Torsken på Senja i Troms fra 1961 til 1965.