Hopp til hovedinnhold

Reformasjonen

I forbindelse med 500 års markeringen av den protestantiske (lutherske) reformasjonen i 2017 åpnet Norsk Folkemuseum en utstilling som tar opp tro, makt, utformingen av kirkerommet og reformasjonens betydning i samfunnet i 1500-tallets Norge.

  • Haakon Harris

Utstillingen setter reformasjonen inn i en teologisk, kunsthistorisk og samfunnsmessig sammenheng. Alle gjenstandene i utstillingen er fra før 1600. Blant gjenstandene er bl.a. Christian IIIs bibel fra 1550, katekismetavle, prekestol og døpefont med mer. 

Utstilingen fungerer også som en introduksjon til museets store samling av etter-reformatorisk kirkekunst, som viser gjenstander fra norske kirker fra slutten av 1500-tallet til ca. 1800.

Aktørene

  • Martin Luther
    1/3
    Martin Luther (1483-1546) var tysk augustinermunk og teologiprofessor. I 1517 utsendte han sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen. Dette portrettet viser Martin Luther i hans arbeidsværelse med Den augsburgske bekjennelse, lutheranernes viktigste kampskrift, i hendene. Nederst til høyre ses Bibelen, og på bordet ligger en av Luthers egne skrifter. Den hvite svanen er et Luther-symbol som går tilbake til den tidlige reformatoren Jan Hus (1369–1415). Bildet er trolig malt på bakgrunn av et kobberstikk av den nederlandske kunstneren François Stuerhelt fra midten av 1600-tallet. (NF.01109) Haakon Michael Harriss / Norsk Folkemuseum
  • 2/3
    Det var Christian III (født 1503, konge 1536-1559) som innførte reformasjonen i Danmark og Norge. Han hadde møtt Martin Luther under riksdagen i Worms i 1521 og som en følge av dette møtet konvertert til den Lutherske-evangeliske religionen. Forbildet for dette maleriet er trolig hentet fra Regum Daniae Icones – et bokverk fra 1646 med 102 avbildninger av danske regenter. Serier med standardiserte kongeportretter basert på disse bildene ble produsert og kopiert i stort antall og hengt opp i danske kirker, slott og herregårder. Enkelte eksemplarer finnes også i Norge. Christian IIIs valgspråk «Skje Herrens vilje» er skrevet på latin øverst i bildet. (NF.01610) Haakon Michael Harriss / Norsk Folkemuseum
  • Bibel
    3/3
    Christian IIIs bibel. For Martin Luther var det av avgjørende betydning at befolkningen fikk mulighet til å tilegne seg Skriften på sitt eget språk. Christian IIIs bibel var den første fullstendige bibelutgaven på dansk. Den baserte seg hovedsakelig på en tysk oversettelse av Luther selv fra 1545 og var utstyrt med 92 tresnitt laget av kunstneren Erhard Altdorfer. Av de ca. 3000 eksemplarene som ble trykket skal bare 96 skal ha kommet til Norge, hvorav 46 er bevart. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011023132114

Kirkeinventar

«Tre ting har dere innenfor disse dørene som dere må ta særskilt godt vare på. Og var ikke de her inne, da kunne dere selv gjerne være ute: Det første er prekestolen, det andre døpefonten og det tredje er alteret.» –Peder Palladius (1503-1560), superintendent i Sjællands Stift fra 1537.

  • Prekestol
    1/6
    Prekestol fra Degernes (gamle) kirke i Østfold (1554). Etter reformasjonen ble forkynnelsen av Guds ord en viktigere del av gudstjenesten enn før, og prekestolen fikk av den grunn en mer framtredende plass i kirkeinteriøret. Denne noe ombygde prekestolen regnes som den eldste bevarte i Norge. Den skal ha blitt gitt som gave til Degernes kirke av blant andre sognepresten i Rakkestad, Østen Baardsøn, i 1554. Prestens bumerke med initialene ØB ses i den øverste fyllingen nest lengst til venstre. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011023128369
  • Altertavle
    2/6
    Altertavle fra Heggen kirke i Buskerud (1595). Ifølge Luthers lære går den eneste veien til frelse gjennom troen og Guds ord i Bibelen. Etter reformasjonen tolket enkelte geistlige dette slik at bilder i kirken kunne medføre en form for avgudsdyrkelse og lede oppmerksomheten bort fra forkynnelsen av Skriften. En rekke steder ble de figurrike altertavlene fra katolsk tid derfor erstattet av såkalte katekismetavler med bare tekst. I alt 78 slike er kjent i Norge, særlig fra perioden 1580–1625. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011023128372
  • Døpefont
    3/6
    Døpefont fra Tørdal (gamle) kirke i Telemark (ca. 1600). I det lutherske kirkerommet er preke­stolen, alteret og døpefonten de sentrale elementene – prekestolen for forkynnelsen av Ordet, alteret og døpe­fonten for de to sakramentene nattverd og dåp (katolisismen har syv). Denne enkle døpe­fonten med søyler og blind­buer i utpreget renessansestil er typisk for mye av det nye kirke­inven­taret fra annen halvdel av 1500-tallet. På 1600-tallet ble kirkene rikere dekorert, noe de også hadde vært i middelalderen. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011023127899
  • Døpefat
    4/6
    Døpefat fra Svelvik (gamle) kirke i Vestfold (1670). Siden begynnelsen av 1600-tallet har det lutherske dåpsritualet bestått i at presten overøser barnets isse med vann fra døpefonten, som er plassert i tilknytning til alteret. Tidligere hadde seremonien foregått i nærheten av inngangen til kirken, og opprinnelig ble barnet dukket helt ned i vannet. Omkring 1600 begynte man også å utstyre døpefontene med egne, grunne fat til å ha dåpsvannet i. De kunne være av sølv, tinn eller messing som dette. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011023131759
  • Lysestake
    5/6
    Lysestaker fra Løten kirke i Hedmark (1598). I forbindelse med reformasjonen ble bruken av levende lys som et ledd i gudstjenesten begrenset. Protestantene anså det som en katolsk skikk som kunne bidra til å føre tankene bort fra troen. I en instruks fra 1580 ble det derfor bestemt at det bare var tillatt med to lys på alteret, og de skulle kun være tent under selve altergangen. Likevel fantes det mange kostbare alterlysestaker i norske kirker på denne tiden, de fleste laget av messing. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011023144624
  • Alterkalk
    6/6
    Alterkalk fra Ringsaker kirke i Hedmark (1559). Den viktigste endringen i nattverdsritualet etter reformasjonen var at alle som deltok i sakramentet fra nå av skulle drikke av vinen, mens presten tidligere hadde gjort det alene på vegne av menigheten. Alterkalkene måtte derfor lages større enn før for å få plass til all vinen. Alterkalker skulle helst være av sølv eller andre kostbare materialer, men det finnes også mange enklere varianter som denne av dreid tre og med påmalte dekorasjoner. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011023144646

Gjenstander fra middelalderen

Gjenstander fra katolske tid kunne gjøres om å få nye funksjoner etter reformasjonen

  • Benk
    1/3
    Kirkebenk fra Heddal stavkirke i Telemark (fra 1200-tallet). Denne rikt utskårede benken har trolig stått i koret i Heddal stavkirke fra katolsk tid til lenge etter reformasjonen. Senere ble den flyttet til gjestestua på storgården Hove, som i dag befinner seg på Norsk Folkemuseum. Den intrikate flettverksornamentikken består til dels av førkristne motiver. Øverst på baksiden av ryggen ses for eksempel en framstilling av det berømte, norrøne sagnet om Gunnar i ormegården som spiller på lyre med føttene. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011023132231
  • Røkelseskar
    2/3
    Røkelseskar omgjort til lysestake fra Tanum kirke i Vestfold (1400.tallet). I den første tiden etter reformasjonen ble mye verdifullt katolsk inventar fjernet fra kirkene. Mange steder protesterte imidlertid menighetene mot dette. Folk var glade i de gamle kirkesakene sine og ville nødig at de skulle forsvinne. Røkelse hørte ikke hjemme i den lutherske gudstjenesten, men det finnes flere bevarte røkelseskar fra middelalderen som er gjort om til ny bruk – blant annet som lysestaker eller beholder. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011023163982
  • Brudekrone i forgylt sølv, Nord Hordaland.
NF.1923-0417.
    3/3
    Brudekrone med helgenfigurer fra Bergen (ca. 1520). Bekroning fra slutten av 1600-tallet.Brudekroner var vanlige i høyere samfunnslag i Norge fra middelalderen til slutten av 1500-tallet. Senere ble skikken ført videre bare av bønder. Den nederste delen av denne kronen – i forgylt sølv med helgenfigurer – ble trolig laget ca. 1520. Den var fortsatt i bruk etter reformasjonen, men fikk ny bekroning på 1600-tallet. Tilbedelse av helgener var strengt forbudt i den lutherske kirke, men minnet om dem levde lenge videre i folkekulturen. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013468525
Museum24:Portal - 2024.05.06
Grunnstilsett-versjon: 1