Østerdalstunet
Loft fra Kilde (Åmot, 1700-tallet og ca. 1850)
Loftet består av deler fra to ulike bygninger som begge er fra 1700-tallet, og ble satt sammen på 1800-tallet.
Første etasje i loftet har vært øverste del av et barfrø. Det var ikke uvanlig å gi gamle barfrø en ny funksjon, enten på grunn av vedlikeholdsbehov eller fordi denne bygningstypen rett og slett gikk av mote.
Mest sannsynlig er dette det barfrøet som en gang sto foran sommerstua fra Kilde. Andre etasje av loftet er fra en annen bygning.
Stabbur fra Simenstua (Stor-Elvdal, 1600-1700)
I første etasje ble det oppbevart mel, brød og baksteutstyr. I andre etasje var det lagringsplass for klær. Kottet i svalen har også her antagelig vært brukt som redskapsbu. På store gårder var det ikke uvanlig med flere stabbur, og store matforråd.
Stabbur fra Murud (Elverum, 1600-1700)
Stabburet har sval foran første etasje. Loftet er litt utkraget over buret og springer ut over svalen.Ved siden av døra i svalen er det et kott hvor det ble lagret redskaper til jakt og fiske. I første etasje er det hyller og kar til oppbevaring av kjøtt, og på loftet er det binger til korn.
Fjøs og løe fra Engan (Os, 1744 and ca. 1800)
Husene står gavl mot gavl. De er frittstående, men takene er sammenbygd, og dørene er rett overfor hverandre. Dermed kunne høy bæres fra løe til fjøs under tak.
I fjøset er det peis, brukt til å lage «sørpe» til kyrne. Fjøset ble flyttet til en ny tomt på 1800-tallet og fikk da gjødselkjeller.
Do fra Ålborg (Tynset, 1800-1900)
På midten av 1800-tallet var det mange steder uvanlig med do på gårdene.
I enkelte bygder var det bare embetsmannshus og skysstasjoner som hadde slike fasiliteter. For folk flest var det helt vanlig å gjøre sitt fornødne utendørs.
«Selv like ved landeveien kan man morgen og aften se folk sitte på huk ved siden av hverandre uten å sjenere seg for de forbipasserende» skrev en lege rundt 1880.
Loftsbu fra Urstrømmen (Alvdal, 1750-1800)
Loftsbua har to etasjer, og to rom i hver etasje. Det er svalgang foran i begge høyder. Slike buer kunne være delt mellom husbondsfolk og kårfolk, og ble brukt til oppbevaring.
Vi kan tenke oss at husbondsfolket disponerte de største rommene. De kan ha hatt en bu til melkekar nede, og rommet i andre etasje kan ha vært brukt som soveloft.
Man trengte ekstra sengeplass når det var innleid arbeidshjelp på gården om sommeren. Kårfolket kan ha brukt sitt rom i første etasje til matbu, og oppbevart klær og tekstiler i andre etasje.
Løe fra Kvislerbråten (Sør-Odal, 1800-1850)
Løa er i to etasjer, med kjørebru for hest og vogn opp til andre etasje.
Midt i andre etasje ligger rommet som kalles låven. Hit ble korn og høy kjørt, og kornet ble tresket på låven. På begge sider av låverommet er det fôrrom som går over begge etasjer, fra golv til møne. Det ene ble brukt til korn, og det andre til høy. I første etasje kalles midtrommet underlåve.
Stall-løe fra Lille Ingelsrud (Åsnes, 1750-1800)
Bygningen har to etasjer og to innganger. Inngangen til stallen er fra inntunet, og inngangen til løa er fra uttunet.
Opp til løa går det en kjørebru. Dit ble høyet kjørt, og kastet inn i et rom til fôr som går over begge etasjer. Fra «fôrrommet» var det enkelt å bære høy inn til hestene.
Til høyre i løa er det et eget rom til det beste høyet. Det ble spart til våronna, da hestene hadde hardt arbeid og trengte godt fôr.
Kjone fra Melstrøm (Sør-Odal, ca. 1850)
Kjona ble opprinnelig brukt til å tørke malt, i senere tid også korn. Toetasjers kjoner som denne var utbredt på Østlandet.
Ovnen står i første etasje. Maltet legges på et teppe oppå en rist i andre etasje, og tørkes når varm luft fra ovnen strømmer opp.
Tømmerkoie fra Kilde (Åmot, 1800-1900)
Koia er en ettroms laftet arbeidsbrakke med brisker langs veggene og åre i midten. Koia er grovt tømret med ujevne stokkelengder.
På museet er tømmerkoia fra Kilde oppført i skogholtet ved bakken opp mot stavkirken.
Østerdalen og Glåmdalen
Glomma har sitt utspring nord for Røros og munner ut ved Fredrikstad. Langs dalen gikk fra gammelt av en hovedferdselsåre mellom nord og sør i Norge. Området har vide daler og store skoger, og ved siden av jordbruk har skogbruk hatt stor betydning for distriktet.
Langs Glomma ble tømmer fløtet fra skogene i distriktet ned til sagbrukene i Østfold. Fra 1600-tallet la trelasteksporten grunnlag for stor velstand blant skogeierne, men den førte også til utvikling av et skogsarbeiderproletariat.
Distriktets beliggenhet nær Sverige har gitt mange impulser fra de nærmeste svenske bygdene. Grundsetmart’n i Elverum er et av landets eldste og største markeder. På 1700- og 1800-tallet var det årets store begivenhet i Østerdalen. I noen hektiske vinterdager dro «alle» til Grundset for å selge eller kjøpe mat, skinn, hester, verktøy, klær og utstyr.