Bygård fra Tollbugata 14

Christiania (Oslo), 1600 og 1700 årene
Bygningsnummer 221

  • Tollbugata14
    1/1
    Tollbugata 14 gjenreist på Norsk Folkemuseum.

Fra slutten av 1600‑tallet eide bokbinderen Frederik Jacobsen Brun gården. I hans tid, fram til 1741, ble den ombygd og påbygd i flere omganger, og omfattet til slutt fire sider rundt et gårdsrom med åpne svalganger på to av sidene. 

Hovedhuset og overetasjen i høyre sidefløy ble brukt til bolig. I første etasje av høyre sidefløy lå bokbinderverkstedet.

Mellom stuen og portrommet lå kjøkkenet, der den store peisen opptok mye av plassen. Over stue og kjøkken lå festsalen. 

I bakgården var uthus, med fjøs og stall i første etasje og fôrloft over. I 1787 ble det holdt to hester og tre kyr her. For den daglige forsyning var borgerne avhengige av landbruket på løkkene i bymarka.

Dagligstuen

«I dagligstuen har været ikke mindre enn 14 lærstoler, dels med høi rygg, tre klaffeborder, et stort skap paa rot, dragkiste med utskaarne beslag og endel smaamøbler. Som man ser er utstyret meget rikt og viser as: at bokbinder Brun maa ha været en solid og velstaaende borger av byen.
    I stuen har der til og med været ophengt gardiner, noget som slett ikke var almindelig i jevne borgerlige hjem paa denne tid. I skiftet sto der nemlig omtalt 3 1/2 par cartuus-gardiner, som har hengt i dagligstuen. Kattun var tettvevede bomullsstoffer der gjerne hadde trykte mønstre i flere farver. De som nu er anvendt har storblomstret paatrykt barokkønster i brune, røde og gule farver. Sammen med de brune lærstoler og de vakre gamle møbler gir disse gardiner stuen en kraftig og barokk karakter, der saavidt mulig gir et riktig billede av en dagligstue fra 1700-aarene.»

  • Interiør. Tollbugata 14
    1/2
    Frederik Jacobsen Bruns dagligstue slik det kunne ha sett ut ca. 1730. Interiør konstruert på Norsk Folkemuseum 1930.
  • Interiør. Tollbugata 14
    2/2
    Jenny Arnesen / Norsk Folkemuseum

Salen

«Ved siden herav laa salen, husets største værelse, som kun bruktes ved festlige anledninger og vel har gjort et noget stivt, men staselig indtryk med sine 26 stoler og en løibænk, to borde, hver med «2de gueridons» (smaa borde til lysestaker), et tebord, et Speil, en pyramide og en stor beslagen kuffert med sort lær.»

  • Skisse til innredning av salen i Tollbugata 14
    1/1
    Skisse til innredning av salen i Tollbugata 14 ca. 1730. Tegnet 1915, men aldri realisert. Benedicte Haslund / Norsk Folkemuseum

Tollbugata 14 i 1910

  • Tollbugata 14
    1/1
    Tollbugata 14 før flytting til museet. O. Væring / Norsk Folkemuseum

I 1910 var det både forretningsdrift og folk som bodde i gården. skomaker N. Johansen hadde skotøyforretning og Arnt Ingebretsen drev melkebutikk. I bakgården hadde Paulsen og Andersen mekanisk verksted. I 2. etasje bodde bokbinder H. M. Hansen og syerske Selma Christensen, samt urmaker Chr. Larsen – i 2. etasje i bakgården.

Beboerne i 1910

  • Melkehandler Arnt Ingebretsen hadde ikke bare forretning, men bodde også i gården. Han var 70 år gammel, fra Vågå. Han hadde tidligere vært snekker. Hans jevngamle kone Maren Sofie var fra Modum. 
  • Bokbindermester Hans Martin Hansen var 61 år og enkemann. Han var fra Lillesand og hadde tidligere bodd først i Arendal og deretter i Horten. I 1889 hadde han flyttet til Kristiania. Hans Martin og hans nå avdøde kone Johanne, hadde syv barn, men ingen av dem bodde lenger sammen med faren.
  • Syersken Selma Christensen var 45 år født i Larvik. Hun var enke etter kelner Carl Christensen og hadde tre barn, Skule (16), Svein (13) og Ella (10). Selmas 86 år gamle mor, den svenskfødte Anna Charlotte Olsen bodde sammen med dem.
  • Urmakersvenn Christian Larsen var 48 år gammel, fra Hedmark. Hans tre år yngre kone Grethe var fra Halden. Døtrene Hjørdis og Luci var henholdsvis 16 og 6 år, begge født i Kristiania.

Overført til museet 1915, gjenoppført 1918, innredet 1930.