Nye basisutstillinger
Det ble i denne perioden montert tre nye basisutstillinger, alle i sør-vestfløyen («C-bygg»)
-
Skottrokk, vist i utstillingen av tekstilredskaper. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011023139062
1978: Ny basisutstilling om tekstilredskaper
Utstillingen erstattet utstillingen «Husflid» fra 1938. Den dekket nå to rom og alle redskapene er blitt utstyrt med garn og tøy for at publikum skal kunne se hva de hadde vært brukt til. Utstillingen viste redskapstyper som en gang har hatt stor utbredelse i Europa, noen gikk helt tilbake til forhistorisk tid. Nå var mange av dem borte, og man kunne ikke se en tilsvarende samling utenfor Norge.
Utstillingen forsøkte å vise arbeidet med ull og lin, fra råstoff til vevnad. På veggene var det store fotografier av arbeidsprosesser, tatt ute blant folk som ennå behersket arbeidet. Av vevstoler kunne man se de typene som har vært vanlige i husfliden siden forhistorisk tid, fra oppstadgogn til vevstol med dragrustning for damaskveving. Faglig ansvarlig for utstillingen var Anne Kjellberg og Marta Hoffmann
1985: Ny leketøysutstilling
Utstillingen inneholdt alt fra dukker og tinnsoldater til lego og elektriske tog.
1986: Ny landbruksutstilling.
Utstillingen viste arbeidet med dyrene, med hovedvekt på melkestellet på sæteren om sommeren, arbeidet med varonna. slåttonna og høstonnene, og fulgte kornet fram til flatbrød og grøt.
Ansvarlig for landbruksutstillingen var etnologen Kari Bjørg Halvorsen som i 1984 ble ansatt som konservator med ansvar for bygdekultur.
- 1/1
Den nye landbruksutstillungen som åpnet i 1986 Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013445636
Temautstilinger
1975-1976: Fra finkultur til melkepapp
Hva samler vi på og hvordan? Utstillingen viste mangfoldet i de siste årenes nyinntak til museets samling.
1977: Vest-Karpansk folkekultur
Vandreutstilling.
Vest-Karpatene ligger i Tsjekkoslovakias fjellområder mot grensen til Polen. I dette området møtes vestlig og østlig kultur.Gjennom koloniseringer og sammensmelting av flere folkegrupper oppsto en spesiell karpatisk høylandskultur. hvor først og fremst saueavlen var eksistensgrunnlaget og satte sit preg på landskapet.
Utstlllingen viste karakteristiske trekk fra arbeidsliv, bomiljø, drakter og folkekunst, foruten moderne brukskunst.
-
Karl Johans himmelseng fra Paleet i Christiania. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013476418
1977-1978: «Som man reder, så ligger man»
Utstillingen tok spesielt sikte på å fortelle om soveskikker både i byen og på landet, dessuten ble det lagt stor vekt på å få representert de forskjellige sosiale lag, fra hoff- og embedsmannsmiljø til de aller fattigste miljøer hvor egentlige senger og sengeutstyr knapt fantes.
Utstillingen ble innledet med fotografier av senger fra Vikingtiden, funnet i skipene fra Oseberg og Gokstad, og noen små glimt av det vi kjenner til fra middelalderens utstyr. Hovedvekten i utstillingen var lagt på perioden fra 1600-tallet og frem til i dag, idet den sluttet med et par køyesenger som var en gave fra firmaet IKEA.
Sengeutstyr har opp gjennom tidene hørt med til de ting som ga sosial status, og sengeutstyret ble gjerne ansett som et godt mål på gårdens eller husets velstand. Nettopp derfor var temaet godt egnet for å belyse de sosiale forskjeller. Faglig ansvarlige for utstillingen var konservator Anne Kjellberg og museumslektor Gerd Aarsland Rosander.
1978-1979: Terningen er kastet
Utstillingen viste hvordan mange forskjellige typer spill er blitt til gjennom historien, og hvordan de har vært brukt.
I utstillingen var det alle slags spill fra middelalderen fram til samtiden. – terningspill, brettspill, kortspill og lotteri. Det var glimt fra spillet på ruletten og børsen. Utstillingen var opprinnelig vist på Bryggen Museum i Bergen. På Folkemuseet var utstillingen utvidet med malerier som viste mennesker som spilte kort og brikkespill, samt spillebord utstilt i aktuelle spillesituasjoner.
1979: Ravensberg-samlingen
I 1979 ble det første rommet i 1. etasje i Collettgården åpnet for publikum. Her ble det vist en utstilling av Ludvig Ravensbergs malerier, som Oslo kommune hadde arvet i 1972
1980-1981: Fra Versailles til Valdres
Utstillingen viste rokokkostilens vei fra Frankrike til bygde-Norge. Den europeiske hoffstilen vandret over Rhinen og ble mer folkelig og populær i de tysktalende områdene. Den formen stilen fikk der ble spredd over store områder i Nord-Europa. Spredningen skjedde bl.a. gjennom håndverkere som vandret på faget og med kobberstikk som håndverkerne brukte som mønsterblad – ved innredning av kirker, på glass- og jernverk, av møbelsnekker og gullsmeder.
All denne produksjonen ble spredt i Norge og langt inn i dalene, hvor stilen ble tatt opp og blandet med eldre former. Stilen finnes igjen i byborgerenes møbler, på drikkeglass og vedovner, og på bøndenes mangletrær og ølboller.
Utstillingen viste rokokkostilens vandring, geografisk, materialmessig og sosialt. Ansvarlig for utstillingen var førstekonservator Carsten Hopstock og museumslektor Gerd Rosander.
1981: Utvandrerliv - Norwegians in America
Utstillingen «Utvandrerliv – Norwegians in America» åpnet i mai 1981 på Norsk Folkemuseum. Det var Utvandrermuseet, som da var en avdeling ved Hedmarksmuseet, som hadde produsert utstillingen..
Fotografier i stort format utgjorde en stor del av utstillingen og det var lagt vekt på å formidle fra vanlige utvandrere opplevelser og hverdagsliv ved emigrasjonen og i utflyttermiljøene. Samtidig forsøkte man å formidle noe av de følelsesmessig belastningene emigrasjonen innebar for mange. Endel av det eldre fotomateriale var velegnet for dette. Utstillingen inneholdt også gjenstander fra norske miljøer i USA.
1981-1982: Bundingen gir glede
Strikking var et emne som lenge hadde vært av interessert på Norsk Folkemuseum, og museet sa derfor med glede ja til å lage en utstilling i samarbeid med Den Norske Husflidsforening da de skulle markere sitt 90-års jubileum.
Utstillingen ga spredte glimt av strikkingens historie, som ennå ikke på langt nær var ferdig utforsket. Det ble ikke gjort forsøk på å dekke hele landet eller alle områder hvor strikking har vært benyttet. Med utgangspunkt i Folkemuseets egne samlinger, noen få innlånte gjenstander og Husflidens modeller, valgte man å belyse enkelte områder innenfor strikkingens historie og anvendelsesområder.
I tillegg til en gjenstandskatalog, ble det til utstillingen utarbeidet et hefte med en kortfatter historikk om strikking og en beretning om Husfliden og foreningens strikkersker.
Ansvarlig for utstillingen var en komité bestående av representanter fra Den Norske Husflidsforening, Anette Solberg Andresen og Tone Paulsen, og fra Norsk Folkemuseum, konservatorene Anne Kjellberg og Aagot Noss, museumslektor Gerd Aarsland Rosander og tekstilkonservator Gunvor Schonning.
1981: Bak maskinene, under fanene
Utstillingen var bygd opp rund den oppdiktede familien Kristoffersen, en arbeiderfamilie på Østkanten i Oslo på slutten av 1800-tallet, og bygde langt på vei på Arbeiderminnene.
«Utstillingen står sentralt i nyere norsk historie, og faller derfor inn i Folkemuseets rolle å ta vare på kulturgods», sa Bjørkvik ved åpningen. Utstillingen ble stående gjennom hele 1980-tallet og var mye besøkt av skoleklasser.
1982: Mor hvordan var det da du var liten?
Utstillingen viste glimt fra Oslo-barns hverdag i tre generasjoner. – i 1880-årene, mellom 1910 og 1920, og til slutt barn oppvokst i 1940.
Museets eget gjenstandsmateriale dannet grunnlaget. Dette materialet var likevel forholdsvis ensidig, både i utvalg og representativitet, særlig når det gjaldt de to første tidsrommene. Klær, leker og møbler var stort sett innkommet fra byens bedrestilte befolkningslag. De familiene som hadde det dårligere, etterlot seg naturlig nok lite, og enda mindre av dette har havnet på museum. Utstillingen kunne derfor ikke vise sosiale forskjeller.
De tre familier var helt og holdent oppdiktede, likevel var det belegg for alt som ble fortalt om dem. Historiene bygde først og fremst på ulike menneskers erindringer fra de aktuelle periodene
1982: «Jeans och mycket mera»
Vandreutstilling fra Nordiska museet.
Utstillingen viste de blå moteplagene i alle fasonger og variasoner, også fra tiden da de var arbeidsplagg for cowboys, og før de ble den store mote-hit'en for tenåringer verden over.
– Vi samler altså opplysninger om gjenstander mens vi ennå har den her – vi kan dessuten studere tingene i en sammenheng med resten av samfunnet. Noe som er langt lettere enn å gå tilbake i tid å sette sammen et puslespill hvor det alltid er fragmenter som mangler, og må forsøkes rekonstruert ut i fra enkelte usikkerhetsmomenter. Det som Folkemuseet og noen få andre museer samarbeider om, er et bevisst samlerprinsipp som bare har pågått i to-tre år her i landet. Og i den forbindelse må det understrekes at nettopp klær, kanskje noen av våre mest personlige eiendeler, forteller en hel del om helheten i samtiden: Om menneskenes innstilling til hverandre og samfunnet, kontakten mellom by og land og over landegrensene. Måten man kler seg på, forteller mye om kultursammenheng mellom og innenfor samfunnsgrupper.- Aftenposten 6. september 1982
1982: Tidlige trekirker i Nord-Europa
Vandreutstilling.
Fra Helms Museum i TyskIand fikk Folkemuseet utstillingen «Tidlige trekirker i Nord-Europa». Utstillingen tok for seg Ievningene fra de eldste kristne kirkebyggene, og bl.a. kom inn på at opphavet til de norske stavkirkeene.
Utstillingen var resultat av et brett samarbeid over landegrenser og museer i ei rekke land hadde stilt gjenstandar til disposisjon. Den drivende i dette samarbeidet og den egentlige ansvarlig for utstillingen var bestyreren av Helms Museum, professor Claus Ahrens. Førstekonservator Arne Berg var ansvarlig for tilpassingen på Folkemuseet, og han arbeidet også ut en egen katalog.
Hovedtema her er fellestrekk og særtrekk i konstruksjon og utforming av kirkebygg av tre, fra den eldste kristne tiden til ned mot 1800 tallet, satt inn i en samfunnsmessig sammenheng. I utstillingen inngår originale bygningsdeler, kopier, modeller av kirkebygg – norske stavkirker, kapellet i Neiden, kirker i Finland, Sverige og Tyskland –, fotografi og annet, og det blir lagt vekt på å vise sammenhenger og utviklingen ved hjelp av plansjer. - Morgenbladet 25. mai 1982
1982-1983: Med lov skal land byggjast
Glimt fra norsk rettslig praksis gjennom 1000 år. Hovedvekten i utstillingen lå på utvikling av de rettsskapene og rettsutøvende institusjonene i det norske samfunnet. Utstillingen inngikk som en del av prosjektet «Norsk Rettsmuseum» som hadde pågått siden 1979, finansiert av Justisdepartementet.
Utstillingen viste både de mørke sidene ved rettslivet: bøddeløkser, brennmerkingsjern og gapestokker, så vel,som kontorinteriør, uniformer og utstyr fra rettsaler.
1983-1988: Amaldus Nielsen-samlingen
Utstilling i 2. etasje i Collettgården med malerier av Amaldus Nielsen. Maleriene tilhørte Oslo kommune, som hadde fått dem av Nielsen familie i 1933.
Det ble inngått en avtale med Oslo kommune om at Oslo kommunes kunstsamlinger, som godtgjøreIse for at kommunen hadde hjulpet til økonomisk med å sette i stand en seksjon i 2. etasje, skulke få benytte rommene til visning av Amaldus Nielsens malerisamling. Det ville bli skiftet ut biIder med visse mellomrom, og utstillingen skulle stå fram til utgangen av 1980-årene.
1984: Fotografier forteller historie
Norsk Folkemuseum 90 år.
90-års jubileet ble først og fremst markert med det store høstmarkedet, men en liten utstilling om museets historie ble montert i Hallen.
1984: Draktsølv
Fra den norske samlingen i Nordiska museet
Draktsølvet ble kjøpt opp og kom til Nordiska museet i siste halvdel av det 19. århundrede. Draktsølvet i utstillingen representerte de fleste, men ikke alle fylker i landet.
Utstillingen var ordnet etter to hovedprinsipper. Del en var en gruppering i typer som var ordnet distriktsvis slik at man fikk sammenheng mellom type og spredningsområde og/eller bruksområde. Det andre prinsippet var at det var lagt vekt på å vise bruken, hva som ble brukt og hvordan det ble brukt. Det var således en monter som viste skjortesølv og skjorter fra ulike daler av landet. Her ønsket man å vise variasjonene innenfor en og samme bruksområde og også fellesskapet med andre områder. Dessuten var det utstilt to brudedrakter, en fra Voss og en fra Tinn i Telemark, foruten halvfigurer med brudehodebunader blant annat fra Valdres og Støren i Sør-Trøndelag.
1986-1987: På stas-sleden skal storfolk kjennes
Særutstilling av spiss-sleder fra Den norske samlingen i Nordiska museet.
Da storbonden på 1700-tallet skulle til kirken, tok han spiss-sleden. Den viste med sin utskårne prakt og malte eleganse bondens status i bygda. En Spis-slede – eller en kirkeslede som de også ble kalt – hadde bare plass til en person som satt og en som sto bakpå. Den var bygget for hurtig kjøring og var bare trukket av en hest. Fra gammelt av var vinteren den beste årstiden for transport og ferdsel.
Sledene i utstillingen var satt etter hverandre i et vinterlandskap på vei oppover mot tunet på fjestebudsgården – en forstørrelse av Lars Jordes «Julegilde» (1895-96). Ansvarlig for utstillingen var konservator Inger Lise Christie
-
Kubbestol fra 1753 fra Hol i Hallingdal, innkommet fra Nordiska museet. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011023224965
1987-1988: Kubbestoler
Utstillingen viste 23 kubbestoler fra Den norske samlingen fra Nordiska museet. I tillegg ble det vist noen stoler fra museets egen samling.
1988: Kultur i retur
Stor glede og forventning på Norsk Folkemuseum Idag. Flere hundre gjenstander fra Den Norske Samlingen ved Nordiska Museet i Stockholm skal endelig vises for publikum. Noen av disse gjenstandene har aldri vært vist offentlig før. Andre har stått bortgjemt i 100 år. Og det er ikke bare utstillingen som er er årsak til gleden. For første gang tas nybygget vognremissen i bruk. (Aftenposten 22. juni 1988)
Utstillingen presenterte et utvalg av de 7500 gjenstandene fra «Den norske samlingen» som var kommet tilbake fra Nordiska museet i Stockholm. De eldste gjenstandene som ble utstilt var fra 1500-tallet. Blant over 500 mangletrær som var del av samlingen var et vakkert knippe valgt ut og det ble gjenskapt et festbord fra Trøndelag. Syv sleder samt seletøy ble også vist frem.