Halvard Bjørkvik blir museets direktør
I 1975 ble historikeren Halvard Bjørkvik (f. 1924) ansatt som museets nye leder. Bjørkvik hadde vært dosent i historie ved Norges lærerhøgskole i Trondheim og hadde tidligere arbeidet med middelalderhistorie og gards- og grannesamfunnet.
- 1/1
Vognparade foran Chrystiegården i 1975. Til venstre museets nye direktør Halvard Bjørkvik Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013421155
-
Jon Birger Østby med museets nyinnkjøpte datautstyr i 1984. Anne-Lise Reinsfelt | Norsk Folkemuseum
Utviklingen av digitale kataloger
Det var mens Halvard Bjørkvik var direktør at Norsk Folkemuseum fikk en sentral rolle i utviklingen av digitale kataloger for de kulturhistoriske museene i Norge.
I 1982 fikk museet 250 000 kroner fra NAVF til innkjøp av utstyr, en datamaskin med fire terminaler som delte en harddisk på 8 MB – digitaliseringen av samlingen var kommet i gang.
«Den norske samlingen»
I Bjørkviks periode som museets direktør ble ca. 7500 gjenstander – store deler av «Den norske samlingen» fra Nordiska museet i Stockholm – overført til Norsk Folkemuseum. Dette var gjenstander som var samlet inn i Norge på slutten av 1800-tallet til Nordiska museet på initiativ av dets grunnlegger Artur Hazelius.
Gjenstandene som ble returnert omfattet rosemaling og treskurd, mangletrær, kister, skap, sleder og seletøy, lysestaker og fat – alt fra snusdåser til senger. Samlingen ble overført som et langtids depositum.
Feltarbeid i Budalen
På 1980-tallet hadde museets innsamling og dokumentasjon blitt mer og mer konsentrert om Oslo og nærliggende områder på Østlandet. Museet ønsket derfor å gjennomføre et prosjekt i en annen del av landet. Vanligvis hadde museets ansatte reist alene eller et par sammen på feltarbeid. Men sommeren 1987 ville man forsøke å reise flere sammen. På den måten kunne man samarbeide om forberedelse og gjennomføring, og lettere søke råd hos hverandre både under innsamling og under bearbeiding av materialet.
90 år og høstmarked
I anledning Folkemuseets 90-års jubileum i 1984 ville museet ta opp igjen å holde markedsdager slik det hadde vært på 1920-tallet. Hensikten var «å skape aktivitet og blest om museet og skaffe ekstra inntekter». Høstmarkedene ble gjentatt de tre neste årene.
Mange verdifulle saker loddes ut, sier museumsdirektør Halvard Bjørkvik til Arbeiderbladet. Mye fint å ønske seg både for store og små. Museumsdirektøren sjøl har bare ett ønske - penger til å gjennomføre byggeplanene så museet får plass til de 16.000 gjenstdanden som skal overføres fra Nordiska Museet i Stockholm.
-
Museets nye utstillingsbygning «Vognremissen» (Arkitektkontoret Telje-Torp-Aasen). Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013446935
Administrasjon- og utstillingsbygg
I 1977 ble det åpnet nytt særutstillingslokale i første etasje i «C-bygg», med inngang fra passasjen ut til Friluftsmuseet.
I 1979 ble administrasjonbygningen påbygd en tredje etasje med nye lokaler for bibliotek og bildesamling. Det lå i planen at også bygningen på den andre siden av Bergensporten skulle påbygges, men dette ble ikke realisert.
I 1986 åpnet et nytt serveringssted på museet – «Torgkafeen». Dette ble en kombinert ute- og innekafé med utsikt mot Telemarkstunet og mot Chrystiegården i Gamlebyen.
I 1988 åpnet utstillingsbygningen «Vognremissen».
