1975-1989: Digitalisering og nye utstillinger

I Bjørkviks periode som museets direktør ble ca. 7500 gjenstander – store deler av «Den norske samlingen» fra Nordiska museet i Stockholm – overført til Norsk Folkemuseum. Dette var gjenstander som var samlet inn i Norge på slutten av 1800-tallet til Nordiska museet på initiativ av dets grunnlegger Artur Hazelius. 

Gjenstandene som ble returnert omfattet rosemaling og treskurd, mangletrær, kister, skap, sleder og seletøy, lysestaker og fat – alt fra snusdåser til senger. Samlingen ble overført som et langtids depositum.

På 1980-tallet hadde museets innsamling og dokumentasjon blitt mer og mer konsentrert om Oslo og nærliggende områder på Østlandet. Museet ønsket derfor å gjennomføre et prosjekt i en annen del av landet.

Vanligvis hadde museets ansatte reist alene eller et par sammen på feltarbeid. Men sommeren 1987 ville man forsøke å reise flere sammen. På den måten kunne man samarbeide om forberedelse og gjennomføring, og lettere søke råd hos hverandre både under innsamling og under bearbeiding av materialet.

I anledning Folkemuseets 90-års jubileum i 1984 ville museet ta opp igjen å holde markedsdager slik det hadde vært på 1920-tallet. Hensikten var «å skape aktivitet og blest om museet og skaffe ekstra inntekter». Høstmarkedene ble gjentatt de tre neste årene.

Mange verdifulle saker loddes ut, sier museumsdirektør Halvard Bjørkvik til Arbeiderbladet. Mye fint å ønske seg både for store og små. Museumsdirektøren sjøl har bare ett ønske - penger til å gjennomføre byggeplanene så museet får plass til de 16.000 gjenstdanden som skal overføres fra Nordiska Museet i Stockholm.  (Arbeiderbladet 1. september 1984 (side 20).​)

Det ble i denne perioden montert tre nye basisutstillinger, alle i sør-vestfløyen («C-bygg»): 

• 1978: Ny basisutstilling om tekstilredskaper
  Utstillingen forsøkte å vise arbeidet med ull og lin, fra råstoff til vevnad. På veggene var det store fotografier av arbeidsprosesser, tatt ute blant folk som ennå behersket arbeidet. Av vevstoler kunne man se de typene som har vært vanlige i husfliden siden forhistorisk tid, fra oppstadgogn til vevstol med dragrustning for damaskveving. Faglig ansvarlig for utstillingen var Anne Kjellberg og Marta Hoffmann
• 1985: Ny leketøysutstilling
  Utstillingen inneholdt alt fra dukker og tinnsoldater til lego og elektriske tog.
• 1986: Ny landbruksutstilling
  Utstillingen viste arbeidet med dyrene, med hovedvekt på melkestellet på sæteren om sommeren, arbeidet med varonna. slåttonna og høstonnene, og fulgte kornet fram til flatbrød og grøt. Ansvarlig for landbruksutstillingen var etnologen Kari Bjørg Halvorsen som i 1984 ble ansatt som konservator med ansvar for bygdekultur.