Utstillinger 1991-1999

Utstillingen viste en samling fotografier fra det engelske firma F. Frith & Co.

Bildene er tatt i Norge i perioden 1870-1887 og samlingen ble tilbudt Norsk Folkemuseum fra USA i 1990. De ble kjøpt inn av Norsk kulturråd og deponert til museet.

Francis Frith er et stort navn i fotografiets historie. Hans firma var et av verdens største formidler av prospekter, men gikk konkurs i 1971. Mange av fotografiene er fra Vestlandet: Fjærland, Luster, Voss og Hardanger.

Utstillingen, som var et samarbeid med ukebladet Familien, omfattet 200 bokstavbroderier, de eldste fra 1850-årene.

«Og selvfølgelig dreier det seg om et stykke norsk kulturhistorie. Disse koselige, små dukene med ordtak, leveregler og bibelsitater på, som ble sirlig brodert og like sirlig hengt opp på veggen i våres besteforeldres hjem.»

Norsk Folkemuseum åpnet søndag i 1992 en representativ vandreutstilling med 67 av John Savio tresnitt. Utstillingen var produsert av Tromsø Museum og Nordkalottmuseet.

Med John Savio trådte den profesjonelle samiske kunsten inn i kulturlivet i Norge. Han var utdannet billedkunstner og ble samtidig en formidler av folkelig kunstutfolfoldelse. Særlig i tresnittene som ble hans viktigste uttrykksform, formidlet han samisk tradisjon og formfølelde. Blad etter blad skildret han det som opptar ham mest: liv og virke i Sameland.

I 1966 ble det funnet,128 blad av Savios tresnitt i en bankboks i Oslo, hvorav halvparten var dubletter. Norsk kulturråd kjøpte samlingen og deponerte den ved Tromsø Museum, samisk-Etnografisk avdeling. En privat samling var tidligere kjøpt av Kulturrådet og plassert der.

Utstillingen «Fritidsbilder» bygde på prosjektet «Fritidsmentalitetens betydning for dagliglivets kultur» ved Avdeling for etnologi ved Institutt for kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Oslo.

Utstillingen hadde fotoalbumet som ramme og åpnet med snackbaren. Både teltturen og hytteturen var bygd opp i utstillingen, mens bilturen til besteforeldre nordpå og sommerferien på foreningsferiehjemmet er vist med fotografier. Også fritida i hjemmet er vist i en stueinnredning. Fritidas gjenstandskultur var vist i en kjellerbod.

• Katalog

Høsten I992 tok Norsk Folkemuseum initiativet til en utstilling i anledning Den Norske Turistforenings 125 års jubileum. Utstillingen «På vandring – en tur i friluftsmuseet historie» ble resultatet av et samarbeid mellom Norsk Folkemuseum og Turistforeningen og produsert med støtte fra Kulturdepartementet.

I Norsk Folkemuseums samlinger var friluftslivets historie først og fremst avspeilet gjennom de tusenvis av fotografier av natur og friluftsliv som fantes i samlingen etter fotograf A. B. Wilse. Men museet hadde også en rekke drakter knytte til tur- og sportsaktiviteter. Dette var et resultat av førstekonservator Astrid Bugges innsamlingsarbeid. Astrid Bugge var ansatt ved museet I952-1972 og publiserte i I961 artikkelsamlingen «Touristinder og andre sportspiker». Utstillingen var preget av fotografier og drakter, da museet hadde relativt få andre gjenstander knyttet til fritid og friluftsliv. En del bilder og gjenstander var innlånt fra Turistforeningen og Fjellmuseet i Lom.

• Katalog

Norsk Folkemuseums jubileumsutstilling i 1994 satte Bygdøy inn i en europeisk sammenheng. Utstillingen var resultat av et samarbeid mellom museet og Oslo Bymuseum, og produsert med støtte fra Stiftelsen Sat Sapienti. 

Utstillingen besto av et preludium, «Arkadia» – en overgang – «Middelalderen» og tre hovedtema «Kongsgården». «Utflukter og fornøyelser» og «Fra løkkeland til villavei».

Preludiet var en hage med stiliserte arkader, fontene og grønne planter, samt malerier av fantasilandskap, som skulle slå an en tone, bringe fram en stemning og antyde en ide. Fra den arkadiske hagen gikk publikum gjennom en klostergang hvor Bygdøys tidlige historie var antydet i spennet mellom munken fra cistercienserklosteret på Hovedøya og dronning Euphemia.

De tre temaene eller historiene som ble fortalt videre inne i utstillingen, var historiene om kongenes Bygdøy, om bade-, restaurant- og museumsgjestenes Bygdøy og om beboernes Bygdøy. Sentralt i utstillingen sto rotunden. Som i det klassiske museum rommet den utstillingens ypperste og mest fantasieggende skatt, Oscarshall, vist ved gjennomlysing av fargelagte litografier overført til glass.

• Katalog

Utstillingen tok mål av seg å formidle vårt århundres kulturhistorie sett med barneøyne. Gjennom et brettspill, det såkalte «Apespillet» fra 1600-tallet, ble tre generasjoners barndom opplevd. UtstilIingen vakte assosiasjoner til barns opplevelser i mellomkrigstiden, etterkrigstiden og samtiden. Gjennom kjente og kjære minner skulle fortellergleden settes i gang hos de besøkende. 

Selv om det fantes både spill og leker i utstillingen, var ikke dette en leketøysutslilling eller en utstilling av spill. Spillet var bare inngangen til å formidle barndommens spennende verden.

Utstillingen en «stunt», produsert på et døgn! Publikum ble oppfordret til å komme på museet om morgenen lørdag 22. april og ta med seg ting, foto og minner om krigen og om fredsvåren 1945. På museet sto hele staben klar til å ta i mot folk. Gjenstander ble registrert og fotografert, fotografier ble kopiert –  og ikke minst – folk ble intervjuet og delte minnene sine. 

Publikum bidro med ting som viste hvordan de mestret hverdagslivet i krigsårene: krisekokebøker, surrogatmat, fiskeskinnsko, rasjoneringskort, jøssingdukker med nisselue, Alle Kvinners spesialnummer for fingernemme "Nytt av gammelt" og festkjoler sydd av fallskjermsilke.

Gjenstandene gikk rett til plassering i utstillingen. Det ble skrevet utstillingstekster som straks kom på plass. Arbeidet pågikk hele natta, klokka 10 neste morgen forelå utstillingskatalogen og en time senere åpnet utstillingen.

Riktignok var det gjort forberedelser på forhånd. Selve utstillingsstrukturen sto klar i Hallen på museet – utstillingsmonter som så ut som kjellerboder med netting. Noe innsamling var også gjort i forkant, men det meste av arbeidet med utstillingen ble gjort i løpet av 24 timer.

Utstillingen viste bryllupsskikker fra mange land. Folk fra 18 forskjellige kulturer fortalte om sine bryllup, og i utstillingen ble dette visualisert gjennom fargerike drakter, bilder og montasjer. Samtidig viste museet «Vil du være kjæresten min?» med kjærestegaver.

Utstilling i forbindelse med Melodi Grand Prix-finalen i Norge.

Utstillingen besto av 40 flaskeskulpturer fra like mange land, fordelt på ulike verdensdeler og kulturer. Vandreutstillingen ble første gang presentert på sommer-OL i Atlanta, og Norge var ett av ti land som viste den. 

En utstilling om nasjonal identitet. 

Utstillingen skulle vise hvordan bevisstheten om det norske ble skapt i det 19. århundre og forsøke å si noe om når og hvordan nordmenn ble norske, og hvorfor bønder, ski og fjell ble norske nasjonalsymboler.

Utstillingen var et samarbeid mellom KULT-prosjektet «Utviklingen av en norsk identitet på 1800-tallet» ved Historisk institutt ved Universitet i Oslo og Norsk Folkemuseum. Utstillingen hadde økonomiske støtte fra Norges forskningsråd og Det Historisk-Filosofiske fakultet, Universitet i Oslo. Prosjektkoordinator var Ruth Hemstad

• Katalog

Folkekunst på vandring. 

Utstillingen viste norsk folkekunst og de folkekunsttradisjonene som utvandrerne tok med seg til Amerika, og hvordan dette var tatt vare på og videreført der. 

En del av utstillingen var egentlig satt sammen i New York i 1995, og var senare vist i fire byer i USA. Den de|en tok for seg norsk folkekunst fra middelalderen og framover. for å vise hva som skjer med en tradisjon når en tar den ut av sitt opphavlige miljø.

l Norge var utstillingen supplert med en del som viste bakgrunnen for utvandringen, hva utvandrerne tok med seg, hva som hadde blitt tatt vare på, og i hvilken form det hadde blitt videreført. Det gjadt treskurd, rosemaling så vel som folkedrakt.

Impulser og brytninger. 

Utstillingen var et samarbeid mellom Norsk Folkemusuem, Nationalmuseet i Stockholm og Deutsches Historiches Museum i Berlin, og ble åpnet av Kong Harald.