Hopp til hovedinnhold

Hjemmet i sentrum

Der tales og skrives og diskuteres i vore Dage om Reform i Hjemmene paa en Maade og med en Iver som vel aldrig før. Kvinderne er vaagnet ogsaa paa det Omraade – og har gjort sine Krav gjældende. I Aarhundreder har de slidt og trællet og slæbt med daarlig Tjenerhjælp, upraktiske og tungvindte Boligforhold og under uendelig liden Paaskjønnelse.

Urd 9. juni 1906
  • 1/1
    Gerhard Munthe: «Villa Leveld». Oljemaleri fra 1928. Kunstneren Gerhard Munthe (1849–1929) flyttet i 1899 inn i sitt nybygde hjem, «Villa Leveld» på Lysaker. Interiørene var preget både av tidens nye innredningsidealer med lys, luft og enkelhet og av hans sterke interesse for det nasjonale. I likhet med den samtidige svenske maleren Carl Larsson avbildet han sitt hjem i oljemalerier og en serie akvareller. Tiølhøter Norsk Folkemuseum

I tiden rundt 1900 gikk modernisme og tradisjonsdyrking side om side. Den teknologiske utviklingen falt sammen med kritikk av det moderne og sverming for en fjernere fortid. I kritikken av historismen, den borgerlige familien og det borgerlige hjemmet så man bakover til antikken, til middelalderen og til empiretiden på begynnelsen av 1800-tallet, men også framover mot en utopisk framtid.

Nye ideer om estetikk og samfunn førte til krav om reform i hjemmet. Dettte innebar også et ønsk om å endre kvinnenes livssituasjon og en tro på familien og hjemmets sentrale betydning. Tidens boligreformatorer, som den svenske forfatteren Ellen Key, ville endre hjemmet og hjemmelivet. De ville rive ned de overfylte og mørke interiørene – borgerskapets stilkopierende og over­møblerte hjem – og arbeider­klassens forsøk på å etterligne disse. De kritiserte også hvordan industri­samfunnets påvirket byens utvikling.

  • 1/1
    Anna Kielland (født 1875) ble fotografert av sin mann, Gabriel W. Kielland, i en rekke situasjoner – blant annet ved pianoet. Da bildene ble tatt i 1908, bodde paret i Bergstien 55 i Drammen. Gabriel W. Kielland var prest i indremisjonen og en ivrig amatørfotograf. Gabriel W. Kielland / Norsk Folkemuseum
  • 1/2
    Anna Kielland ved morgentoalettet. Gabriel Wilhelm Kielland / Norsk Folkemuseum
  • 2/2
    Anna Kielland i entreen. Gabriel Wilhelm Kielland / Norsk Folkemuseum

Familien og hjemmet dannet midtpunktet i en samfunnsvisjon, der industriborgerskapets «redselskabinetter» skulle erstattes av enkle og lyse hjem og et mer «sant og sundt» familieliv. Kvinnens plass var i hjemmet, men det var en tenkende, lesende og skrivende kvinne som var livets og familiens sentrum.

Løsningen lå i å organisere hjemmet vitenskapelig, å legge vekt på hygiene og rasjonelt husstell og å gjøre innredningen mindre prangende. Honnørord som lys og luft, enkelt og naturlig, sunt og sant sto sentralt. Et vakkert liv i hjemmet var grunnleggende for å oppdra gode og vakre mennesker som kunne leve et sant og sunt liv ute i samfunnet. Lengselen etter skjønnhet ble sett som en grunnleggende menneskelig egenskap – et primært behov. Det var en sammenheng mellom tingenes utseende og kultu­relle verdier. Ved å forskjønne de fysiske omgivelsene kunne samfunnet endres.

  • Bokskap formgitt av arkitekten Kristian Biong, 1901. Norsk Folkemuseum

Opphavet til disse idealene fantes først og fremst i England og Arts & Crafts-bevegelsen, med dens erklærte motstand mot industrialisme og teknologi, mistillit til maskinene og tro på håndverkets renessanse. Dyrkingen av middelalderen og av landlig idyll ble kombinert med troen på nødvendige sosiale reformer.

En sentral skikkelse i utviklingen av den nye estetikken var kunsthåndverkeren William Morris (1834−1896). Morris hadde vært innom både arkitektur og malerkunst før han fant sitt kall som mønsterdesigner. Utgangspunktet hans var at han foraktet den moderne sivilisasjonen og ønsket å lage vakre ting. Morris hyllet enkelhet og fornuft, og han kritiserte industrialismen – hjemmet, ikke fabrikken, skulle være den nye tidens ideal. Han var forankret i en ikke-marxistisk sosialisme basert mer på sosialt engasjement enn på økonomiske teorier. Ved å kombinere sosialt engasjement, middelalder­svermeri og nyskapende form med naturen som forbilde fikk kretsen rundt William Morris stor betydning for moderne, pre-funksjonalistiske ideer om hjemmets utforming og estetikk.

Mot slutten av 1800-tallet kom Arts & Crafts-bevegelsens estetiske syn i stadig større grad til å overskygge bevegelsens sosiale innhold. Visjonen om et sosialistisk Utopia måttet vike for en viktoriansk besettelse for renslighet, hardt arbeid og selvdisiplin. Arbeid, flid og forestillinger om verdig trengende fortrengte troen på sosialisme og demokrati.

  • 1/1
    Nynorskforkjemperen og kvinnesakspioneren Karen Grude Koht (1871–1960) i sitt hjem, Karistua på Lysaker, ca. 1920. Interiøret er sterkt preget av Ellen Keys idealer. Grude Koht oversatte Keys bok Skönhet för alla fra1899 med tittelen Gjer heimen din fager! i 1903. Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum

Sommeren 1906 trykte kvinnetidsskriftet Urd en artikkelserie med tittelen «Reform i hjemmet». Artiklene, som trolig var skrevet av bladets redaktører Anna og Cecilie Bøe, understrekte betydningen av reform i hjemmene og at dette spørsmålet var «saa indgribende, og af saa stor Betydning for Nationens Liv og Velfærd, at det maa tages op, atter og atter, belyses og kritiseres og diskuteres». Artikkelforfatterne mente at «nutidshjemmet» i alminnelighet var for stort og møblene altfor mange, tunge og vanskelige å hånd­tere:

Hvor upersonlige er de ikke, alle disse nymalte Gulve, alle disse nyopstoppede Møbler, som Kopier af tusinde andre, spredt om i alle Hjem, og imorgen kastet i Ovnen. Og saa det uendelige, opslidende Arbeide med at holde alt dette saa nogenlunde frit for Støv og Smuds! Et Arbeide som maa gjentages Dag efter Dag, og Aar efter Aar, Livet igjennem. Vil ikke en Husmor kunne være uendelig meget mere i sit Hjem og for sine, om hun tilbragte noget af den Tid hun nu bruger til at tørre Støv og vaske Nips med at samle Skjønhedsindtryk og faa en Smule Harmoni ind i sin egen Sjæl!

  • Den første artikkelen i serien «Reform i hjemmene» i URD i juni 1906.

Urd presenterte en visjon om en idealbolig der rommene hadde klart spesifiserte funksjoner, til dels med nykonstruerte betegnelser. I det store, glade, enkle og solide «familierommet» skulle hverdagens familieliv foregå. Her skulle foreldre og barn møtes i «Glæde og Arbeide». Alle familiens medlemmer burde også ha hvert sitt private rom der de kunne trekke seg tilbake til hvile, søvn eller ensomhet. Rommet burde ha få møbler: en seng, som om dagen fungerte som sofa, et stort bord, et par stoler, en bokhylle, men framfor alt et skrivebord.

Kjøkkenet skulle være «hjemmets laboratorium» og befris for alt urent. All vask, inkludert oppvask, skulle foregå i «renseriet». Man tenkte seg et kjøkken helt i hvitt: «Hvide Marmorplader paa Bænk og Bord, hvid­malte Pindestole, hvide Porcelænskar paa Væggene.»

Maten skulle spises i spisekroken på kjøkkenet – den store, representative spisestuen var unødvendig og skulle avskaffes. Får man besøk av «virkelige» venner, kommer de for «at treffe Mennesker som de holder af, ikke for at kriticere et Hus og en Husholdning». Skal man derimot ha selskap – «hvilket vil sige det samme som at man inviterer en hel Del Bekjendte, der ofte slet ikke er Venner» – bør dette holdes i et hotell eller selskapslokale.

Urds visjon, som bygde på den svenske forfatteren (og Ellen Key-eleven) Elna Tenows trebindsverk Solidar, ble trolig aldri realisert, men var et uttrykk for nye idealer og et ønske om endring i hjemmet og dagliglivet.