Hopp til hovedinnhold

Unge menn og nattefriing

I det gamle bondesamfunnet måtte unge gutter og jenter ta natta til hjelp om de skulle møtes uten voksne til stede som passet på at alt gikk riktig for seg. Guttegjenger, eller en og annen ensom nattefrier gikk fra sted til sted og besøkte jentene.

Nattefriingen gjør deg kjent med tradisjoner og skikker som før i tiden, på ulike måter lot flørten og kjærligheten mellom unge mennesker finne sine spillerom. Lyse sommernetter var flørten og den uskyldige moroa sin tid. Hvem flørtet med hvem disse lørdagsnettene? Og når gikk flørten over i et ekte nattefrieri og med det til seriøse, forpliktende forhold? 

Nattefriingen stilles spørsmål som: Hvor traff de unge hverandre før i tiden? Hvem var den ideelle partneren? Hvorfor var det så viktig å gifte seg? Og hva med den romantiske kjærligheten i alt dette?

I kirken og på fest satt gutter og jenter hver for seg og hadde liten mulighet til å treffes eller snakke med hverandre uten foreldre og voksne til stede som passet på og lyttet til praten. Tradisjonen med nattefriing var derimot akseptert og er kjent fra store deler av landet. På lørdagskvelden gikk guttegjenger i flokk og følge på besøk til jentene, som forventet en slik nattlig visitt.

Guttene kappes om å bli den ene som fikk sitte på sengekanten til en av jentene. Håndbak, ståk og bråk, og mye moro blant guttene hørte til. Jentene skulle få se og høre hvem av guttene de burde velge seg ut til å bli den heldige som fikk sitte ved sengekanten litt ekstra lenge før hele gutteflokken dro videre til neste jente.

Ekteskap var viktig, som et arbeidsforhold, og som et forhold som skulle sikre etterkommere og være en forsikring for forsørgelse livet ut. Den romantiske kjærligheten fant nok også sin grobunn, men for mange par var nok et velfungerende arbeidsforhold og en barnerik familie det aller viktigst målet å nå.

Naturlig nok gikk det ikke så lang tid før gutt og jente merket at det var noe spesielt mellom dem. En nattefrier som følte noe spesielt for ei jente og som planla ekteskap prøvde nok å unngå å bli med flokken som dro videre. Guttens ærend var istedenfor å snike seg tilbake til jenta slik at de fikk tid sammen helt alene. Var guttens følelser gjengjeldt hos jenta sluttet hun med å slippe andre friere inn til seg.

Gutten som kom alene tilbake kom gjerne med tilnærmelser i form av gaver, såkalte kjærestegaver, en type festegaver, som styrket løftet om ekteskap fra manneguttens side. Gavene fra han til henne kunne være noe i sølv; som ring, belte, sølje, kjede, skje eller omslag til salmeboka. I tillegg besto gaven også av noe han hadde laget selv; enten et mangletre, en fint utskåret nøstepinne, eller et forseggjort skrin. Også jentene skulle gi noe hjemmelagd i gave; som strikkete vanter eller en fint og solid sydd skjorte. 

Ble gutt og jente oppdaget av frierflokken ble det ekstra mye liv og leven. Det ble hoiet og ringlet med kubjeller og kobberkjeler med småstein i, mens flokken sprang rundt huset der paret var. Skikken med «bjølling» var en kunngjøring av forbindelsen. Det samme var skikken med strøing, der guttene strødde sagflis fra guttens hjem til den utvalgtes. Når en slik kunngjøring først var gjort var det en stor skam om paret ikke giftet seg.

Young men and “Nattefriing”

In the old rural society, young men and women had to resort to the night if they were to meet without adults hearing everything they talked about. Groups of young men, or the occasional solitary Nattefrier (night serenader), would travel from place to place visiting the young women.

Nattefriing introduces you to traditions and customs that, in the past, allowed flirtation and love between young people to find their space. Bright summer nights were the time for flirting and innocent fun. Who flirted with whom om those Saturday nights? And when did flirtation turn into genuine night serenading (nattefrieri), leading to serious, committed relationships?

Nattefriing raises questions such as: Where did the young people meet in the past? Who was the ideal partner? Why was it so important to marry? And what about romantic love in all of this?

In church and at parties, boys and girls sat separately and had little opportunity to meet or talk to another without parents and adults present to supervise and listen to their conversation. The tradition of Nattefriing was, however, accepted and is well-known in large parts of the country. On Saturday evenings, groups of boys and young men would go in search of the girls, who expected such nocturnal visits.

The boys competed to be the one who got to sit on the edge of one of the girl’s beds. Playful wrestling, noise, and a lot of fun among the boys were part of the experience. The girls were to see and hear which of the boys they should choose to be the lucky one who got to stay on the bedside a little longer before the whole group moved on to the next girl.

Marriage was important; it was a working relationship that ensured offspring and provided lifelong security for support. While romantic love likely found its roots, for many couples, a well-functioning working relationship and a large family were the most important goals to achieve.

Naturally, it didn’t take long before the boy and the girl noticed that there was something special between them. A “night serenader” who felt something special for a girl and was planning marriage would likely try to avoid joining the group that moved on. Instead, the boy’s purpose was to sneak back to the girl so they could have some time together alone. If the girl’s feelings were reciprocated, she would stop letting other suitors in.

The boy who returned alone would often come with gestures in the form of gifts, so-called sweetheart-gifts, a type of engagement gift that strengthened the promise of marriage from the boy’s side. Gifts from him to her could be something in silver, such as a ring, belt, brooch, chain, spoon, or cover for a hymn book. Additionally, the gift would also include something he had made himself, either a carved piece of wood, a finely crafted knitting needle, or an ornate box. The girls were also expected to give something homemade as a gift, such as knitted mittens or a finely and solidly sewn shirt.

If the boy and girl were discovered by the group of suitors, it would result in a lot of commotion. They would shout and ring cowbells and copper kettles filled with small stones, while the group ran around the house where the couple was. The custom of “bell ringing” was an announcement of their connection. The same applied to the custom of scattering sawdust from the boy’s home to that of the chosen girl. Once such an announcement was made, it would be a great shame for the couple not to marry.

Museum24:Portal - 2025.06.11
Grunnstilsett-versjon: 2