Hopp til hovedinnhold

Særutstillinger 1903-1936

1903: Nationaldragter

Tema for den første særutstilling, i 1903, var folkedrakter. En stor del av de utstilte draktene var lånt ut fra De Sandvigske Samlinger og Etnografisk Museum og ble supplert med bilder fra Universitetsbiblioteket og Nasjonalgalleriet. 

1904: Musikinstrumenter

Utstillingen omfattet både folkeinstrumenter, hardingfeler og langeleiker, og instrumenter, som for eksempel sister, som viste hva instrumentmakere i byene hadde laget i eldre tid. I forbindelse med utstillingen ble det holdt kappleik på hardingfele og arrangert historiske konserter.

1905: Gamle norske Ovne

I 1905 fulgte en utstilling av gamle norske ovne. Det var jernverkenes produksjon som skulle trekkes fram, og i tillegg til å dokumentere norsk jernovnproduksjon, trakk utstillingen også ovner av fajanse fram i lyset.

1906: Gamle Siddemøbler

Den fjerde utstillingen, i 1906, tok for seg benk og stol – «gamle Siddemøbler».

1908: Utstilling av gammelt Leketøi

Landbladet 30. september 1908

«Norsk Folkemuseum vil i September avholde en Utstilling av leketøy. Utstilling vil omfatte Møbler, Spisestell, Kjøkkentøy o.l. til Dukkestuer, Dukker, Dukkeklær, Dukkevogner, Dukkeskaper, Dukkemøbler, Dukkekjøkkenstel o.l. Inden og utendørs Leker og Spil som f. Eks. Tinsoldater, Gnavspil, Gyngeheste, Vogne, Drager og Ringspill, Tankeringe, Billedbøker, Dukketeatre.

Ved Utstillingen medtas alt Leketøy likemeget, om det er arbeidet her i Landet eller ikke, kun maa det ha været benyttet i Norge i den Tid, det tilhører, og være ældre end Midten av forrige Aarhundrede.

Museet haaber, at den samme Interesse og Velvilje, som har været vist de tidligere Utstillinger, ogsaa vil bli denne femte tildel, og vil være meget takknemlig, om alle, som eier gammelt Leketøi eller kjenner saadant hos andre, snarest mulig vil indsende Meddelelse derom  (Adr. Bygdø). I Tilfældet gjerne med  fotografier.»

1910: Islandsk utstilling

Dagbladet 17. september 1910

Paa Folkemuseet aapnes imorgen en liten islandsk utstilling. Den omfatter væsentlig en gave fra hr. Fr. Herlofsen paa Hebridene, som i vinter overdrog museet en større samling utskaarne sængefjæle, strikkepindesaker, matfar, skrin samt forskjellig husgeraad og redskaper. Ialt er der 23 numre, som selv om de neppe gaar over et hundre aar tilbake baade i form og ornamentik gir os indtrykket av en kultur med gamle røtter, som strøkker sig op imot gammel norsk.

For at komplementere denne litt ensidigensamling, har Kunstindustrimuseet, og Universitetets oldsakssamling velvillig utlaant nogen numre. Det første utstiller saaledes en smuk samling sølvarbeider.

  • Interiør fra 1880-årene slik som utstilt i Bysamlingen på Norsk Folkemuseum i 1915.
    «Møblerne lages oftest i eketræ i svære overlessede former med de mest plumpe og overdrevne profiler uten forhold og propotioner.» Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013328675

1914: Den kulturhistoriske hundreaarsutstilling

Utstillingen tok for seg perioden 1814 – 1914 i den nyåpnede byavdelingen. 

Den kulturhistoriske 100 aars-utstilling som idag aapnes ute paa Norsk Folkemuseum er yderst eiendommelig i sit slags. Den gaar ut paa at vise smagsutviklingen i vor møbelkunst i det forløpne aarbundre. Og desværre er der ikke bare godt at berette om de høist forskjelligartede retninger utviklingen fra tiaar til tiaar har slaat indpa.- Tidens Tegn 25. juni 1914

Det var den 19 år gamle (!) Thor Kielland, som var faglige ansvarlig for utstillingen og hadde skrevet katalog til utstillingen. Han peker i katalogen på tidens «tiIbakegang i smak og stiIfølelse», hvordan empirens ranke linjer «forsimples og blir spidsborgerlig tykmaget og plumpe», mens Biedermeyer-stilen utover i 1840-årene fjerner seg mere og mere fra de rene klassiske formering og har «tarveIige paalimte ornamenter».

1800-tallets siste 10-år var preget av en stigende interesse for vikingtid og stavkirker. Denne interessen resulterte i dragestilen, som Kielland er nådeløs ovenfor: «Møblerne var upraktiske og smagløse baade hvad forhold og ornamentik angik og de hadde intet med virkelig norsk ornamental kunst at bestille.»

Plump og tarvelig er ord som går igjen i katalogen. Allikevel er avisomtalene av utstillingen er utelukkende positive. «En kjærkommen humoristisk avveksling, mitt i museets videnskapelinge alvor.»  – Tidens Tegn

Selv sett med dagens øyne må Aalls grep anses som dristig: En forholdsvis stor utstilling, som ble stående i flere år,  var «kuratert» av en tenåring (!). Og han framstilte foreldre, besteforeldre og oldeforeldrenes hjem som smakløse og «tarvelig» utstyrt!

I museets fører fra 1921 er også slutten av 1800-tallet inkluderte i den ordinære Byavdelingen, men helt fram til sommeren 1925 ble likevel «Den kulturhistoriske hundreaarsutstillingen» annonsert som en egen utstilling.

1914: Til Fædrenes Minde

Portrettutstilling i 2. etasje i Ridehuset. Utstillingen omfattet «en Rekke av vore avdøde mest fremskutte Mænd».

1918: Peder Aadnes

«Paa Folkemuseet aapnes imorgen en utstillingen av Peder Aadnes' portræter og dekorative malerier, samlet fra forskjellige kanter av landet. Utstillingen er arrangert for å vise, hvilken vigtig plass Peter Aadnes indtar i vor kunsthistorie» 

1919: Alterskrud og messeklær i Norge

«Det er et betydningsfuldt skridt Folkemuseet har tat ved arrangement av den utstilling av gamle kirketekstiler, som aapnes der er ut i neste uke. Blandt annet har en slik utstilling den kjæmpemisjon, at reformere vore kirkers utstyr, som efterhaanden har mistet ethvert spor å av den skjønhet, som endnu længe efter reformasjonens indførelse blev bevaret i de utstyrsgjenstande som omveltningen levnet. Lignende utstillinger med specielt dette formaal har været avholdt i de fleste land og specielt i Sverige. Resultaterne har overtruffet de dristigste forventninger. 

Utstillingen paa Folkemuseet omfatter omkring 200 numre og vil spænde over tidsrommet 1250 – 1850.»

 

1920: Gammelt norsk lertøi 1700-1900

Kunsthistorikeren Henrik Grevenor var ansvarlig for utstillingen.

1921: Navneduker

Kunsthistorikeren Henrik Grevenor var ansvarlig for utstillingen.

«På navneduken foregikk de unge pikers undevisning i broderkunsten. Under veiledning av foreldre og senere i skolene opøvedes barnet på denne måte i de nødvendige og vanlige sømarter, som det senere I livet vilde få bruk for.»

1922: Silhuetter

Kunsthistorikeren Henrik Grevenor var ansvarlig for utstillingen.

«En mer end almindlig interessant utstilling aapnes idag paa Folkemuseet. For første gang faar man se en samling norske silhouetter fra begyndelsen av forrige aarhundrede.

Samlingen omfatter ca. 700 portrætter og gruppebilleder, utlaant av privatmænd. I katalogen over utstillings­billederne gir konservafor Grevenor en interesssnt fremstilling av klippekunstens aartusengamle tradffioner, dens utøvere og deres forskjellige fremgangsmaater.» - Social-Demokraten 31. mai 1922

1924: Drammens fajansen

Kunsthistorikeren Henrik Grevenor var ansvarlig for utstillingen.

«Folkemuseet har arrangert en utstilling av fajanse fra fabrikken i Drammen, som fornylig er opdaget. Man har nok visst, at det var en fajansefabrikk i Drammen i slutten av det 18de århundre, men det er først i det siste at man har kunnet identifisere den fajanse, som er fremstilt i Drammen. Direktør Aall har nylig funnet en del eksemplarer av denne fajande i Østerskjelleren.» - Aftenposten 4. juni 1924

1924: Gammel kultur fra Akershus

«En morsom og interessant utstiling blev åpnet igår på Norsk Folkemuseum ute på Bygdø. I de to utstillingssaler i Ridehusets 2. etasje var samlet gamle møbler, malerier og kar, som årevis har ført en beskjeden og bortgjem tilværelse i Folkemuseets overfylte magasin. Alle de utstilte gjenstander er funnet og for det meste også laget i Akershus fylke. I den siste tid har alle større fylker fått sitt eget musum, og Folkemuseet på Bygdø har i det stifle gjort det grunnleggende arbeid for et fylkesmuseum også for Akershus. I alt er det samlet omkring 1500 gjenstander.» –Arbeiderbladet 23. mai 1924

1925: Østlandsk portrettkunst 1675-1700

Kunsthistorikeren Henrik Grevenor var ansvarlig for utstillingen.

«I ridehuset paa Folkemuseet blev der igaar aapnet en interessant utstilling av Østlandsk portrætkunst fra tiden 1675—1700. De Billeder den omfatter, tilhører dels private, dels enkelte institutioner og kirker. Dels findes flere meget vakre og værdifulde ting, og utstillingen belyser et hittil saagodtsom ukjent kapittel i vor kunsts historie. Østlandets kunst i det 17. aarhundre er nemlig mindre kjent end den øvrige, norske portrætkunst fra denne tid. Henrik Grevenor var ansvarlig for utstillingen.

1926: Gammelt dekketøy av damask og dreiel

Kunsthistorikeren Henrik Grevenor var ansvarlig for utstillingen.

«Egentlig kan det jo sies å være en selvmotsigelse å holde en utstilling av gjenstander som vanskelig kan ses. Dekketøiet har imidlertid spillet en så stor rolle i våre gamle hjem at Norsk Folkemuseum allikevel har fundet det riktig å søke å skaffe en oversikt over dets utvikling i vårt land.» – Hans Aall.

1927: Nyervervelser fra Trøndelag

Utstillingen, som var montert i «Ridehuset», omfattet gjenstander nylig tatt inn i samlingen: Bl.a. bord, skap, ølboller, krus, lertøy.

1928: Snekker- og bilthuggerkunst

Utstillingen åpnet med arbeider fra Stavangerskolen preget av tidlig renessanse, og fortsatte med arbeider fra Bergen hvor mesteren fra Schleswig, Peder Negelsen, var aktiv mellom 1630 og 1660. Her var også arbeider fra Christoffer Ridder i Christiania og av Lauritz Lauritzen og hans sønn Johannes. Til slutt viste utstillingen rokokkomøbler fra Skienområdet.

Ansvarlig for utstillingen var museets to kunsthistorikere, konservator Henrik Grevenor i samarbeid med amanuensis Dorothea Platou.

1929: Norsk Folkekunst

Den 24. oktober blev en utstilling av Norsk Folkekunst åpnet, som om sommeren hadde utgjort Norges avdeling på den store nordiske utstilling i Kiel. Norge var der representert av Norsk Folkemuseum og Oslo Kunstindustrimuseum i fellesskap, Kunstindustrimuseet med sølv, vevnad og broderier, og Folkemuseet med alle de øvrige utskårne og malte gjenstaner som utgjorde hovedmassen. Utstillingen blev holdt åpen til utgangen av mai måned.

– Årsmelding 1929-30

1931: Åkler og bringekluter fra Hardanger

En utstilling av gamle norske tekstiler blev åpnet i «Ridehuset» den 12. mai. Åkleerne var dels museets egne, dels utånte fra Bergens Museum. I samlingen var de hovedsakelige mønstre landet over representert. Formålet med utstillingen var i første rekke å gi folk som arbeider med tegning av mønstre og veving, en oversikt over de gamle motiver. Utstillingen blev også flittig besøkt, bl. a. av elever fra den kvinnelige industriskole.

Som et supplement til denne utstilling blev der fra den 30. mai stillet ut en stor samling bringekluter fra Hardanger. Disse var velvillig utlånt av Aamund K. Bu, Ringøy, Hardanger.
– Årsmelding 1930-31

Ansvarlig for utstillingen var konservator Gisle Midttun.

1934: Nyervervelser til Byavdelingen

«Norsk Folkemuseum åpner i dag en utstilling av de siste års nyervervelser til byavdelingen. Utstillingen er montert i den store forhall i den nye hoved­bygningen og er museets første særutstilling efter de omfattende byggearbeid.

Det dominerende praktstykke i den store hall er et skap fra ca. 1670. Det er en type som er ukjent i Norge, men kjennes fra Holland. Fra begynnelsen av samme århundre er et bord fra Kinsarvik. Dets ornamentikk viser nær sammenheng renesanseskjæring i Stavanger. Meget interessant er også en stor kiste med malte våbenskjold fra 1662 og et utskåret trøndersk bord fra ca.1700.​»- Morgenbladet 27. oktober 1934

 

1935: Uniformer fra hoff, embedsverk og borgervæbning i det 19. århundrede.

«På Folkemuseet åpnes idag klokken 14 en meget morsom utstilling av norske civiluniformer fra forrige århundre. Ennu igår formiddag var man beskjeftiget med å kle på de gamle futer, embedsmenn og tollere, fylle dem med bomull og børste deres frakkeskjøter. Derpå blir de en efter en båret inn imden store sal i midtbygningen, uniformsalen, som herved får sin innvielse. Senere er det meningen dessverre å magasinere uniformene og fylle salen med musikkinstrumenter og leketøy, — men der er jo en annen historie.

Samlingen av norske civiluniformer har langt overskredet museumsdirektøren forventninger, over hundre drakter er strømmet inn fra forskjellige kanter: de fleste som gave, endel bare til låns så lenge utstillingen varer, det vil si sommeren over.  [...] Alt i alt gir denne første utstilling i uniformsalen et uhyre inetessant inntrykk av det offfisielle liv i Norge i det forrige århundre, illustrert på en pussig og lettfattelig måte ved de gamle uniformer.» - Morgenbladet 14. juni 1935

1936: Gamle hårarbeider

«I dag klokken 14 åpnes på Norsk Folkemuseum en liten utstilling av gamle hår arbeider. Den er kommet i stand på initiativ av ung dame, frøken Christianne Daae-Nederaas, og omfatter såvel ting hun selv har samlet, som saker innsendt til museet spesielt for denne anledning nærmest fra hele landet.»

Museum24:Portal - 2024.11.12
Grunnstilsett-versjon: 2