På Folkemuseet ble dette et år med utstillingåpninger, bokutgivelser, og ikke minst en sommersesong med et omfattende publikumstilbud.
Året begynte med åpningen 21. januar av vandreutstillingen «Art of the Artic» – en utstilling av kunst fra arktiske urfolk, maleri, grafikk, tekstilarbeider, skulptur og kunsthåndverk.
Utstilling av folkedrakter
Men en større begivenheter var åpningen 1. februar av basisutstillingen «Folk og klede – skikk og bruk». Denne store utstillingen, som fylte en hel etasje i «Bondebygg», viste norske folkedrakter fra forskjellige deler av landet, slik de ble brukt til fest og hverdag, og bygde på mer enn hundre års forskning, feltarbeid og innsamling.
Allerede mindre en uke etter – 6. februar – åpnet «Samenes vinter», en særutstilling av pulker og sleder. 1994 var også det første året med stor eggutstilling. Utstillingen, som hadde fått navnet «1001 egg», var et samarbeid med studentforeningen «Tårnseilerne».
Elle melle deg fortelle
Den neste utstillingen som åpnet – 20. mars - var «Elle melle deg fortelle». Dette var trolig årets mest populære utstilling. Det var ikke en leketøysutstilling, men en utstilling – for barn og voksne – om det å være barn, en utstilling hvor en ønsket at barn, foreldre eller kanskje besteforeldre kunne gå sammen og oppleve fortid og nåtid. Utstillingen var bygd opp som et stort brettspill der publikum skulle forflytte seg fra felt til felt.
Bokutgivelser
I april utga museet jubileumsboka «På normannsvis», som var redigert av Stephan Tschudi-Madsen, med bidrag fra en rekke av museets medarbeidere. Boka presenterte 100 gjenstander, interiører eller bygninger fra museets samling.
Museet ga også ut to festskrift i 1994 til Carsten Hopstock («Norge i Europa») og Aagot Noss («Folk og klede – skikk og bruk»), som begge fylte 70 år i 1994.
Åpning av sommersesongen
- 1/1
Åpningen av 100 års feiringa 7. mai 1994. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013614113
Mai måned var hektisk: Søndag 1. mai åpnet utstillingen «Klær og klasse». Dette gar en utstilling som skulle vise hvordan klær ga signaler om stand, stilling og samfunnsstruktur, og om folks arbeid og aktiviteter i fritiden.
3. mai ble den nye fontenen på Torget med skulpturen «Femme lampadaire» avduket og dagen etter åpnet det nye Besøksenteret – i nybygget som hadde fått navnet «Stortingets Hus».
Lørdag 7. mai ble sommersesongen åpnet av kulturminister Åse Klevland med kongeparet til stede.
Drømmen om Arkadia
Og allerede på tirsdag 10. mai var turen kommet til utstillingen «Bygdøy – Drømmen om Arkadia». Dette var et samarbeid med Oslo Bymuseum, som også ga ut utstillingskatalogen som spesialnummer av Byminner. Utstilling fortalte Bygdøys historie, og satt den inn i en europeisk kulturhistorisk sammenheng. Innledningen til utstillingen var en arkadisk stemning med blomster og springvann, så fulgte middelalderens Bygdøy, kongenes Bygdøy, beboernes Bygdøy, og tilslutt Bygdøy som Byens fritid- og friluftsområde.
Hele Norge deltok i feiringen
Og så var sommeren igang. Gjennom 18 uker skulle forskjellige deler av Norge få presentere seg på museet, med en uke hver og i begynnelsen av mai ble det presentert et ambisiøst program som gikk fra 16. mai til 11. september. Både Østerdalen, Trøndelag, Setesdal, Numedal, Valdres, Hallingdal og Telemark var invitert. Det var satt av en uke for Nord-Norge og en for samisk kulturmønstring. Inn i mellom var det temauker som «Bykvinner arbeid og liv», «Borgerskap og handel« og «Arbeiderkultur».
Det var Friluftsmuseet som var sentralt i sommerens jubileumsmarkering og 14. juni ble det også åpnet en ny bygning, det bittelille posthuset fra Svartdal i Seljord – trolig et av Norges aller minste posthus.
-
Familien Morks uke i Sagastua fikk bred pressedekning. Her Laagendalsposten 24. juli 2994.
Sagastua
Et tiltak som fikk stor pressedekning var familien Mork som i en uke i juli reiste tilbake til 1700-tallet og flyttet inn i Sagastua hvor de var tidsriktig kledd og spiste tidsriktig mat.
Arbeidet med å oppføre denne stua haddde pågått siden høsten 1992 og i juni 1994 var torvtaket på plass. Fordi stua var en kopi ga den mulighet for bruk til levendegjøring på en måte som ikke var mulig i de gamle verneverdige bygningene.
Temauker i august
I august var det en rekke temauker før Vestlandet slapp til med den siste bygdeuka. Temaene var «Det flerkulturelle Norge», med internasjonal dansefestival, «Kirke og skole» og «Handverk og laugsvesen».
- 1/1
Helt på tampen av sommeren var det Vestlandet som slapp til. Her åpningen av Vestlandsuka 29. august. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011013500461
Sommersesongen ble avrundet først med søndag 4. september med «Den store matdagen», som – med Ingrid Espelid Hovig i spissen — slo et slag for mattradisjoner og god norsk mat, og deretter med søndag 11. september hvor tema var samisk kultur.
20. september – Hans Aalls fødselsdag
20. september var det 125 årbsiden museets grunnlegger Hans Aalls fødsel. En viktig del av markeringen var utgivelsen av Tonte Hegards grundige og veldokumenterte biografi «Hans Aall - mannen, visjonen og verket».
Trinn for trinn forteller boka om utviklingen av Norsk Folkemuseum , om museumsvirksomhet i Hans Aalls tid, om hans kamp for å satt ting igjennom. Den gir både et innblikk i norsk kulturhistorie og et portrett av mannen Hans Aall.
-
Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Stortingssalene
Høstens viktigste begivenhet var åpningen 4. november av stortingsalene. De var nå flyttet til den nye bygningen, som også innehold museets besøksenter.
Stortingsalen hadde vært på museet siden 1914. Stortingssalen var i sin tid et viktig innslag i Bysamlingen, mens Lagtingssalen hadde vært brukt som varmestue for skoleklasser og andre besøkende. Nå var begge salene pusset opp og plasert inntil hverandre slik de opprinnelig hadde ligget.
Julemarked
Årets siste store publikumsarrangement var Julemarkedet, som allerede var i ferd med å bli en tradisjon. I 1994 ble det avholdt de to første søndagene i advent – 27. november og 4. desember. Julemarkedet med julepyntede stuer, markedsboder, nisseverksted og kaffe i bedehuset var populære og det var stort frammøte og mange tusen mennesker som fikk oppleve museets unike julestemning.
19. desember 1994
Jubileumsåret ble avsluttet med at museet på selve stiftelsesdagen 19. desember fikk beskjed om at Norges forskningsråd hadde innvilget støtte til forskningsprosjektet «Menneske og bomiljø» om Folkemuseet hadde tatt initiativ til og sto i spissen for.
På denne måten det, som avslutning av et år med mange varierte utstillinger og tallrike publikumsarrangement, fikk museet markert at forskning også er nødvendig del av museets arbeid.
Ved inngangen til et nytt hundreår sto museet foran store oppgaver, både innen forskning, samlingsforvaltning og årlige nye temautstillinger.