1994. Folkemuseet 100 år

På Folkemuseet ble dette et år med utstillingåpninger, bokutgivelser, og ikke minst en sommersesong med et omfattende publikumstilbud.

Året begynte med åpningen 21. januar av vandreutstillingen «Art of the Artic» – en utstilling av kunst fra arktiske urfolk, maleri, grafikk, tekstilarbeider, skulptur og kunsthåndverk.

Utstilling av folkedrakter

Men en større begivenheter var åpningen 1. februar av basisutstillingen «Folk og klede – skikk og bruk». Denne store utstillingen, som fylte en hel etasje i «Bondebygg», viste norske folkedrakter fra forskjellige deler av landet, slik de ble brukt til fest og hverdag, og bygde på mer enn hundre års forskning, feltarbeid og innsamling.

Allerede mindre en uke etter – 6. februar – åpnet «Samenes vinter», en særutstilling av pulker og sleder. 1994 var også det første året med stor eggutstilling. Utstillingen, som hadde fått navnet  «1001 egg», var et samarbeid med studentforeningen «Tårnseilerne».

Den neste utstillingen som åpnet – 20. mars - var «Elle melle deg fortelle». Dette var trolig årets mest populære utstilling. Det var ikke en leketøysutstilling, men en utstilling – for barn og voksne – om det å være barn, en utstilling hvor en ønsket at barn, foreldre eller kanskje besteforeldre kunne gå sammen og oppleve fortid og nåtid. Utstillingen var bygd opp som et stort brettspill der publikum skulle forflytte seg fra felt til felt.

Bokutgivelser

I april utga museet jubileumsboka «På normannsvis», som var redigert av Stephan Tschudi-Madsen, med bidrag fra en rekke av museets medarbeidere. Boka presenterte 100 gjenstander, interiører eller bygninger fra museets samling.

Museet ga også ut to festskrift i 1994 til Carsten Hopstock («Norge i Europa») og Aagot Noss («Folk og klede – skikk og bruk»), som begge fylte 70 år i 1994.

Mai måned var hektisk: Søndag 1. mai åpnet utstillingen «Klær og klasse». Dette gar en utstilling som skulle vise hvordan klær ga signaler om stand, stilling og samfunnsstruktur, og om folks arbeid og aktiviteter i fritiden.

3. mai ble den nye fontenen på Torget med skulpturen «Femme  lampadaire» avduket og dagen etter åpnet det nye Besøksenteret – i nybygget som hadde fått navnet «Stortingets Hus».

Lørdag 7. mai ble sommersesongen åpnet av kulturminister Åse Klevland med kongeparet til stede.

Drømmen om Arkadia

Og allerede på tirsdag 10. mai var turen kommet til utstillingen «Bygdøy – Drømmen om Arkadia». Dette var et samarbeid med Oslo Bymuseum, som også ga ut utstillingskatalogen som spesialnummer av Byminner. Utstilling  fortalte Bygdøys historie, og satt den inn i en europeisk kulturhistorisk sammenheng. Innledningen til utstillingen var en arkadisk stemning med blomster og springvann, så fulgte middelalderens Bygdøy, kongenes Bygdøy, beboernes Bygdøy, og tilslutt Bygdøy som Byens fritid- og friluftsområde.

Hele Norge deltok i feiringen

Og så var sommeren igang. Gjennom 18 uker skulle forskjellige deler av Norge få presentere seg på museet, med en uke hver og i begynnelsen av mai ble det presentert et ambisiøst program som gikk fra 16. mai til 11. september. Både Østerdalen, Trøndelag, Setesdal, Numedal, Valdres, Hallingdal og Telemark var invitert. Det var satt av en uke for Nord-Norge og en for samisk kulturmønstring. Inn i mellom var det temauker som «Bykvinner arbeid og liv», «Borgerskap og handel« og «Arbeiderkultur».

Det var Friluftsmuseet som var sentralt i sommerens jubileumsmarkering og 14. juni ble det også åpnet en ny bygning, det bittelille posthuset fra Svartdal i Seljord – trolig et av Norges aller minste posthus.

Et tiltak som fikk stor pressedekning var familien Mork som i en uke i juli reiste tilbake til 1700-tallet og flyttet inn i Sagastua hvor de var tidsriktig kledd og spiste tidsriktig mat.

Arbeidet med å oppføre denne stua haddde pågått siden høsten 1992 og i juni 1994 var torvtaket på plass. Fordi stua var en kopi ga den mulighet for bruk til levendegjøring på en måte som ikke var mulig i de gamle verneverdige bygningene.

Temauker i august

I august var det en rekke temauker før Vestlandet slapp til med den siste bygdeuka. Temaene var «Det flerkulturelle Norge», med internasjonal dansefestival, «Kirke og skole» og «Handverk og laugsvesen».

Slutt på sommeren

Sommersesongen ble avrundet først med søndag 4.  september med «Den store matdagen», som – med Ingrid Espelid Hovig i  spissen — slo et slag for mattradisjoner og god norsk mat, og deretter med søndag 11. september  hvor tema var samisk kultur.

Høstens viktigste begivenhet var åpningen 4. november av stortingsalene. De var nå flyttet til den nye bygningen, som også innehold museets besøksenter.

Stortingsalen hadde vært på museet siden 1914. Stortingssalen var i sin tid et viktig innslag i Bysamlingen, mens Lagtingssalen hadde vært brukt som varmestue for skoleklasser og andre besøkende. Nå var begge salene  pusset opp og plasert inntil hverandre slik de opprinnelig hadde ligget.

Julemarked

Årets siste store publikumsarrangement var Julemarkedet, som allerede var i ferd med å bli en tradisjon. I 1994  ble det avholdt de to første søndagene i advent – 27. november og 4. desember. Julemarkedet med julepyntede stuer, markedsboder, nisseverksted og kaffe i bedehuset var populære og det var stort frammøte og mange tusen mennesker som fikk oppleve museets unike julestemning.

19. desember 1994

Jubileumsåret ble avsluttet med at museet på selve stiftelsesdagen 19. desember fikk beskjed om at Norges forskningsråd hadde innvilget støtte til forskningsprosjektet «Menneske og bomiljø» om Folkemuseet hadde tatt initiativ til og sto i spissen for.

På denne måten det, som avslutning av et år med mange varierte utstillinger og tallrike publikumsarrangement, fikk museet markert at forskning også er nødvendig del av museets arbeid. 

Ved inngangen til et nytt hundreår sto museet foran store oppgaver, både innen forskning, samlingsforvaltning og årlige nye temautstillinger.