Grønland og Vaterland

Her langs Akerselva bodde folk som arbeidet med trelasten fra sagbrukene. På 1600-tallet og ut i 1700-årene var bebyggelsen først og fremst små stuer og plankeboder. «Vaterlands Storgade» (nåværende Storgata) gikk til Vaterlands bru, anlagt i 1654. Fjerdingen lå i nord, og Sagbanken i syd med Vaterlands Torv. 

Midt på 1700-tallet skiftet Sagbanken karakter. Bebyggelsen ble sammenhengende og ganske annerledes velstelt enn før. Til flere av husene hørte det hager. Særlig velbygget var «Vaterlands Tværgade» (senere Rødfyllgata). Men på 1800-tallet fikk strøket mer og mer preg av slum. Hagene ble bebygd og de enetasjes husene ble påbygd med annen etasje av simpelt bindingsverk. I 1880- og 1890-årene endret bydelen karakter og det ble oppført forretnings- og leiegårder i Vaterlandsstrøket. På 1960-tallet ble store deler av Vaterland sanert og ikke bare husene, men også mange av de gamle gateløpene forsvant.

Nord for Vaterland, mellom Storgata og elva, lå Fjerdingen. All bebyggelse i denne gamle forstaden ble revet i 1933.

Øst for Grønland lå Leiret, som var middelalder-Oslos vestligste bydel. Grønland ble innlemmet i Oslo i 1859.

Grøn­land kirke ble oppført i 1868 etter tegning av arkitekt W. von Hanno. Grønlands torg har vært kvegtorg – «Kutørje» – fra 1865. I 1911 ble Kristianias slaktehus, Kjøtthallen, og Gartnerhallen med grønnsakshandel anlagt ved torget.