En viktig aktør i det nasjonale prosjektet

1894-1946

  • De første museumsbygningene på Norsk Folkemuseum
    1/1
    De første museumsbygningene rundt «Torvet», 1907. Fra venstre: «Vagtgangen», «Depotbygningen», «Kirken» og «Ridehuset». Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum
  • Hans Aall, fotografert i 1896
    Hans Aall, fotografert i 1896 Ukjent fotograf / Norsk Folkemuseum

Norsk Folkemuseum ble stiftet i 1894 på initiativ av Hans Aall (1869-1946), inspirert av Nordiska museet i Stockholm. Norsk Folkemuseums formål skulle være å vise «hvordan vore fædre levde og strævet, hvordan de førte sin strid mod en streng natur og mod ublide kår, dyr­ket sin jord, eller drev sit sjøbruk, sin han­del; sit håndverk, hvordan de bodde og klædte sig, hvordan de opdrog sine børn, hvordan deres åndsliv formed sig under de vekslende tider, hvad de tænkte og hvad de trodde», for dermed å gi de «brede lag i nationen en forståelse af vort nasjonale liv og vor kulturudvikling og en følelse af samhørighet.» 

Museet skulle bli en viktig aktør i etableringen av en norsk identitet.

Museet etableres på Bygdøy

  • Foran Rofshus
    Foran loftet fra Rofshus, 1903. Narve Skarpmoen / Norsk Folkemuseum

Etter noen år under trange forhold inne i Kristiania (Oslo) åpnet museet i på Bygdøy i 1902. Her ble Friluftsmuseet gradvis etablert. De første bygningene var Åmlistua fra Valle i Setesdal, fra Numedal Grøslistua fra Flesberg og Raulandsstua fra Uldal, loft og bur fra Rofshus i Tokke i Telemark. samt Henrik Wergelands Lysthus fra Damstredet 1 i Bergfjerdingen, Kristiania

I 1907 ble museet slått sammen med Kong Oscar IIs Samling, som var verdens første friluftsmuseum, etablert i 1881 og bl.a. omfattet stavkirken fra Gol, Hovestua fra Heddal og Kjellebergstua fra Valle i Setesdal.

Byavdelingen

  • Torget og bybygg NF.01340-032
    1/1
    Byavdelingen fotografert i 1915 O. Væring / Norsk Folkemuseum
  • Bysamlingen på Norsk Folkemuseum 1914
    Den offisielle åpning av «Byavdelingen» i 1914. Narve Skarpmoen / Norsk Folkemuseum

Gjenstandssamlingene ble først vist i midlertidige bygninger, men i 1914 ble den første permanente utstillingsbygningen – Byavdelingen – åpnet på nordsiden av Torget på museet. Bygningen fikk i det ytre form som en 1700-talls Christianiagård. Da utstillingene sto ferdig inneholdt bygningen en oppstilling av møbler og bohave fra norske by- og embetsmannshjem, presentert som en stilhistorisk vandring fra 1600-tallet fram til begynnelsen av 1800-tallet. Utstillingen omfattet også flere originalinteriører fra Arendal, Solør, Drammen og Christiania. 

I 2. etasje ble det laget en utstilling som viste 1800-tallet borgerlige hjem. Utstillingen het «Den kulturhistoriske hundreaarsutstillingen», men fikk på folkemunne navnet «Redselskabinettet». Ansvarlig for utstillingen og katalogen var den 19 år gamle Thor Kielland! I følge avisa Tidens Tegn var utstillingen. «en kjærkommen humoristisk avveksling, mitt i museets videnskapelinge alvor».

  • Stiftsgårdssalen i Byavdelingen.
    Stiftsgårdssalen i Byavdelingen. O. Væring / Norsk Folkemuseum

Den nye Byavdelingen og prestegården fra Leikanger med Thaulow-museet åpnet for publikum allerede 15. mai. Samme dag åpnet også portrettutstillingen «Til Fædrenes Minde» i Ridehuset. 15. mai åpnet også Jubileumsutstillingen i Frognerparken og i Frognerkilen. At Folkemuseets utstillinger ble åpnet samme dag var selvsagt ikke var tilfeldig.

Den offisielle åpningen av Byavdelingen, med kongen tilstede, var 25. juni. I åpningstalen sin sa Hans Aall, at mens Norsk Folkemuseum før hadde vært en «samling», var det nå blitt et museum.

Landsbygda

  • Barfrøstua fra Gammelstu Trønnes i Stor-Elvdal, fotografert i 1907.
    Barfrøstua fra Gammelstu Trønnes i Stor-Elvdal, fotografert i 1907. O. Væring / Norsk Folkemuseum

I 1903 hadde museet ervervet en barfrøstue fra Gammelstu Trønnes i Stor-Elvdal og en sommerstue fra Kilde i Åmot. Begge ble gjenoppført i løpet av to år. Deretter fulgte stua fra Håli i Vang i Valdres (gjenoppført 1907), stua fra Nordre Yli i Heddal (gjenoppført 1910) og stua fra Nordre Gulsvik i Flå (gjenoppført 1911). I 1913 var Kjellebergstua fra Valle flyttet ned fra Oscar IIs Samling til Setesdalstunet. Stua fra Væråsmogen i Flesberg og stua fra Årheim i Stryn i Nordfjord, ble begge gjenoppført i 1914.

Gamlebyen

  • Plan for Gamlebyen 1915
    1/1
    Plan for «Gamlebyen», 1915. Hans Aall: «… et asyl, som hver gang det trenges, skal åpne sine porter for husville gamle byhjem.»
  • Morgenbladet 1916
    Faksimile av Morgenbladet 16 april 1916.

I november 1915, knapt halvannet år etter åpningen av utstillingsbygningen, presentere Norsk Folkemuseum en plan for «Gamlebyen» – en ny avdeling i Friluftsmuseet. Museet mente dette var påkrevet, ikke minst fordi det var en «tendens til i de gamle bydele at reise moderne forretningsgaarder paa de tomter, som nu er uøkonomisk bebygged med smaa gamle huser». For å realisere dette var det behov for penger, og direktør Aall anslo at en trengte et fond på kr 200 000 for å få fart på saken. Pengene skaffet Aall bl.a. gjennom publikumstiltak som St.Hansfester og markedsdager, og gjennom lotteri.

Første del av Gamlebyen – med bl.a. Barthegården fra Kragerø og den såkalte Håndverkergården fra Tollbugata 14 i Oslo – åpnet for publikum 5. juni 1930.

Underholdning var en viktig del av museumsvirksomheten hvis en skulle trekke publikum og få endene til å møtes.

Personale

  • Personale 1928
    1/1
    Norsk Folkemuseums funksjonærer samlet i Prestegårdshagen i 1928. Anledningen er trolig fotograf Jenny Arnesens 60 års dag. Midt på benken sitter konservator Gisle Midttun og Jenny Arnesen (med blomster). De øvrige damene på benken er volontør Karin Mellbye, kasserer Ruth Midttun, assistent Lina Lindholm, amanuensis Dorothea Stoud Platou og lotteriassistent Gudrun Gulliksen. Stående bak, amanuensene Halvor Vreim og Hilmar Stigum, lotteriassistent Aagot Mathiesen og konservator Henrik Grevenor. Trolig Inga Young / Norsk Folkemuseum
  • Hans Aall på trappen til Bysamlingen i 1929
    Museumsdirektør Hans Aall på trappen til Bysamlingen i 1929. Ukjent / Norsk Folkemuseum

De første årene besto Norsk Folkemuseums personale av Hans Aall selv, som hadde tittel konservator, og hans firmenning Elise Aall som var kasserer.

I 1903 var personalet utvidet til totalt av 10 personer. I tillegg til konservator Hans Aall, amanuensis Harry Fett, og kasserer Elise Aall, hadde museet en vaktmester, to «opsynspiger», en arbeidsformann, som også var snekker, og en gårdsgutt, en visegutt og en nattevakt.

I årene fram mot 1930 skjedde en stadig profesjonalisering og spesialisering av staben, flere amanuenser og konservatorer og bl.a. fotografen Jenny Arnesen i 1917, bibliotekaren Else Thiis i 1918 og museumslektor Knut Greve i 1931.

Nye utstillingsbygninger

  • Museumsbygningene 1934 NF.01745-142
    1/1
    De nye museumsbygningene rundet «Torvet», 1934. Norsk Folkemuseum

I 1938 sto de nye museumsbygningene ferdig på øst, sør og vestsiden av Torget. De nye bygningene var tegnet av arkitektene Bjercke og Eliassen. De første utstillingen som ble åpnet – i 1935 – var Kirkeavdelingen og avdelingen med bygdekunst, og i årene som fulgte åpnet utstillinger av håndverk, landbruk, husflid, ride- og kjøretøy, musikkinstrumenter og leketøy. Parallelt med monteringen av de nye utstillingene ble Byavdelingen fornyet og kalles nå Bysamlingen.

Sentralt i arbeidet med de nye utstillingene sto konservatorene Gisle Midttun, Hilmar Stigum og Reidar Kjellberg.

  • Åpning av utstillingene rundt Torget 27. juni 1938.
    Kongen og kronprinsen i spissen for gjestene til åpningen. – «Jeg har en gang tidligere foretatt en innvielse her ute på Folkemuseet, uttalte Hans Majestet. Men nu vil jeg be direktør Aall ta en pust i bakken så det ialfall blir min sønn og ikke jeg som foretar den næste høitidelige åpning av nye bygninger». Norsk Folkemuseum

Da «Vi Kan-utstillingen» ble åpnet på Frognerstranda 12. mai 1938, med målet å gi et optimistisk bilde av det moderne Norge, åpnet. Norsk Folkemuseum samme dag både den nye håndverkerutstillingen og den nymonterte Bysamlingen (som Byavdelingen nå kom til å hete) – under mottoet «Vi Kunde».

«Det er ikke bare Vi Kan som åpner i morgen! – sier direktør Aall på Folkemuseet til en andektig lyttende skare av pressemenn. – Det er en annen og Iike betydningsfull utstilling, nemlig: VI Kunde! Den finnes her på Folkemuseet. Og vil forhåpentlig overbevise mine damer og herrer om at de kunde såvist de gamle også.»

Første 27. juni 1938 var den offisielle åpningen av alle de nye utstillingene. Selve åpningsseremonien fant sted i Friluftsteatret. Tilstede var både kongen, dronningen og kronprinsen. Riksantikvar Harry Fett var selvsagt der, og gjester fra de større museene både i Norge, Sverige og Danmark.

15-tunsplanen

  • Setesdalstunet i 1942
    1/1
    Setesdalstunet var det første tunet som sto ferdig med uthus. Foto fra 1942. Norsk Folkemuseum

I 1941 lanserte Hans Aall «15-tunsplanen». Målet var at Friluftsmuseet ikke bare skulle vise bolighus, men komplette gårdstun med alle slags uthus. Setesdalstunet var det første som sto ferdig. Hele planen ble aldri gjennomført – totalt seks tun ble realisert, og etterhvert fulgte: Østerdalen, Numedal, Hallingdal, Telemark og Hardanger.

  • Portrett av Hans Aall. NF.2002-0079
    1/1
    Hans Aall malt av Jean Heiberg (1944). Norsk Folkemuseum